Energiomstillingen akselereres verden over. Det merkes spesielt godt i Europa, der sol- og vindkraftproduksjon for første gang overgår kull og gass, samtidig som kontinentet setter nye rekorder i utbygging av sol- og vindkraft.

Delayed-scenariet forutsier at, til tross for geopolitiske spenninger og konflikter, fortsetter veksten innen fornybar energi – om enn med en global oppvarming på 2,4 grader. 

Samtidig som kapasiteten øker, vil kostnadene for nøkkelteknologier innenfor grønn teknologi fortsette å synke med i gjennomsnitt 25% for solkraft, 20% for vindkraft på land og 5% for havvind fra i dag og mot 2030. Dette akselererer overgangen til netto nullutslipp.

Fornybar energi vil utgjøre 87% av all kraftproduksjon i EU innen 2050. I alle scenarier vil etterspørselen etter kull snart være synkende, hvor olje og gass når toppen rundt 2030 eller tidligere.

Elektrisitetsforbruket i EU vil øke fra 50% til 200% innen 2050, etter hvert som elektrifisering av transport, bygninger og industri bidrar til å kutte utslipp og øke konkurransedyktighet. Ifølge Green Transition-scenariet, synker samtidig primærenergiforbruket selv om økonomi og befolkning øker.

Akselerert elektrifisering av sluttbrukersektorer utgjør en betydelig utfordring, da nesten 60% av de gjenværende CO2-utslippene kommer fra bygninger, transport og industri:

• Bygninger: Elektrifisering er hovedløsningen for å redusere utslipp, sammen med energieffektivisering og atferdsendring. Til tross for at varmepumper snart er konkurransedyktige på pris, går omstillingen av varmesystemer sakte.

• Transport: Personbiler blir elektriske. I Green Transition-scenariet øker andelen elektriske biler fra 2% til 70% innen 2050, mens oljeandelen faller fra 90% til 2%.
  

• Industri: Elektrisitetsforbruket øker i alle scenarier. De siste utslippene er kostbare og vanskelige å kutte, og vil kreve kraftigere politiske virkemidler for å kunne realiseres.

• Sektorer som er vanskelige å redusere utslipp i: Utslippskutt i langdistansetransport og industrier som stål, sement og kjemikalier, forblir spesielt utfordrende å gjennomføre. Disse sektorene krever en kombinasjon av tekniske løsninger og politisk tilrettelegging.
   

I tillegg til de allerede etablerte fornybarteknologiene, utvikles det flere tilleggsteknologier som ventes å spille en stadig viktigere rolle i å støtte opp om energiomstillingen, spesielt for de sektorene der utslippsreduksjon er vanskeligere. Dette inkluderer hydrogen, biogass, karbonfangst, -lagring og -fjerning.

Overgangen til mer væravhengige energisystemer er en utfordring, men den er håndterbar. Energiomstillingen vil kreve parallell utbygging av en rekke fleksible løsninger, som batterier, vannkraft, smart og fleksibel håndtering av etterspørsel, samt høy grad av sammenkobling på tvers av markeder.