Mellomstrand vindkraftverk
Dette er prosjektsiden for Mellomstrand vindkraftverk i Time kommune, Rogaland, et planlagt prosjekt som er en utvidelse av Moifjellet vindkraftverk. Mellomstrand vindkraftverk planlegges med 2-4 turbiner over et areal på 1,4 km2, som årlig vil gi en produksjon på inntil 100 GWh. Her vil du finne informasjon om prosjektet, fremdriften, kontaktinformasjon og hvordan dette henger sammen med Moifjellet vindkraftverk.
Norge trenger tilgang på mer fornybar kraft. Samfunnet skal elektrifiseres for å redusere forbruket av fossile energikilder og nå klimamålene. Mer kraft skal bidra til at eksisterende industri blir mer bærekraftig og muliggjøre ny grønn næring og verdiskaping. Vindkraft på land har i dag den laveste kostnaden for ny kraft og er den kraftkilden som på kort og mellomlang sikt gjør det mulig å øke produksjonen.
Om prosjektet
Det er bygget flere vindkraftanlegg i samme område; Søndre Bjerkreim, Måkaknuten og Stigafjellet. Mellomstrand ligger rett vest for Moifjellet vindkraftverk, som er det andre vindkraftprosjektet som Statkraft planlegger i dette området. Mellomstrand vindkraftverk planlegges som en utvidelse av dette. Kraftverket er meldt uten egen nettilknytning fordi turbinene vil kobles til nettet via transformatoren i Moifjellet vindkraftverk. Moifjellet vindkraftverk er meldt med to alternative adkomstveier, en i Bjerkreim kommune og en i Time kommune. Utvidelsen av Moifjellet vindkraftverk med Mellomstrand vindkraftverk gir økt produksjon av fornybar energi, en god løsning for en felles adkomstvei. Med svært god vindressurs og deling av infrastruktur med Moifjellet vindkraftverk er det høy nytteverdi i forhold til nødvendige arealinngrep.
Hvis prosjektet blir realisert vil kommunen få eiendomsskatt og produksjonsavgift i tillegg til en andel av naturressursskatten. Vindkraftprosjektet vil også i seg selv skape arbeidsplasser i regionen – både direkte og indirekte i utvikling-, anlegg- og driftsfasen. I tillegg vil prosjektet gi mer kraft som er med på å styrke konkurransekraften til eksisterende industri, samt legge til rette for ny industriutvikling og lokal verdiskaping.
Natur- og miljøpåvirkning
All kraftutbygging krever arealer og gir naturinngrep. Statkraft vurderer derfor natur- og miljøhensyn nøye og ser på nødvendige tilpasninger og mulige avbøtende tiltak før vi beslutter å gå videre med prosjekter. Et vindkraftverk kan ha både positive og negative virkninger med hensyn på miljøet. Det vil påvirke landskap og terreng, og endre følelsen av å være i utmark. Det er en balansegang mellom naturhensyn, lokal påvirkning og tilstrekkelig tilgang på fornybar energi.
Statkraft har som ambisjon at Mellomstrand vindkraftverk skal utvikles på en måte som gjør at fordelene klart overstiger ulempene. Virkningene Mellomstrand vindkraftverk kan ha for miljø og samfunn skal utredes gjennom en konsekvensutredning, der formålet er å sørge for at virkningene ved tiltaket blir grundig belyst og vurdert. Denne konsekvensutredningen vil være en del av beslutningsgrunnlaget når kommunen senere i prosessen skal ta stilling til om planen skal vedtas, og den er også en del av beslutningsgrunnlaget når NVE skal vurdere om det kan gis konsesjon til tiltaket. Med det sterke fokuset Statkraft har på bærekraft vil utbyggingen gjennomføres på en mest mulig skånsom måte for natur og omgivelser.
Nøkkeltall
- Vindkraftverket meldes med et planområde på 1,4 km2
- Området anslås å kunne romme 2-4 vindturbiner i størrelsesorden 7 MW med en totalhøyde rundt 180-200 meter
- Total installert effekt vil være ca. 30 MW
- Årlig produksjon vil være inntil 100 GWh, noe som tilsvarer årsforbruket til ca. 6 000 husstander
- Tiltaket er meldt uten egen nettilknytning fordi turbinene vil kobles til nettet via transformatoren i Moifjellet vindkraftverk
Innledende prosess for medvirkning og saksbehandling
Etter oppstartsmøte og orientering med kommunen følger planoppstart og områderegulering etter plan- og bygningsloven (pbl) som samtidig er en oppstart av arbeidet med å søke anleggskonsesjon etter energiloven. Dokumentet som sendes inn består av et kombinert planprogram og melding med forslag til konsekvensutredningsprogram, der ansvarlig myndighet er henholdsvis Time kommune og Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE). De to myndighetene vil så langt det passer legge opp til en samordning i behandlingene av planprogram og melding, og framtidig planforslag og konsesjonssøknad.
Både melding etter energiloven og planprogram etter plan- og bygningsloven skal gjennom høring legge til rette for innspill fra berørte parter, lokalbefolkningen og kommunen som skal være styrende for arbeidet, og klargjøre behovet for utredninger i den kommende, felles konsekvensutredningen. Kombinert planprogram og melding inkluderer et forslag til utredningsprogram som etter høring skal fastsettes av både Time kommune og NVE. Det fastsatte utredningsprogrammet vil angi hva som må omfattes av konsekvensutredningen som skal følge et kommende planforslag for områderegulering og en søknad om konsesjon som er en tillatelse til å bygge, eie og drive vindkraftverket.
Moderne turbiner på 6 - 8 MW installert effekt har typisk en kildestøy på rundt 105 dB(A). Denne avtar med avstanden til tårnhuset, der generatoren sitter, og dersom man er over 600-800 meter unna turbinen vil støyen normalt være under myndighetenes krav til støy ved hus og hytter. Dette kravet er i Norge på Lden=45 dB(A). Til sammenlikning tilsvarer 40 dBA støyen fra et kjøleskap. Samtidig vil lokale terrengforhold kunne påvirke utbredelsen av støyen fra en vindturbin, og avstanden til nærliggende bebyggelse må i noen tilfeller økes for å komme under grenseverdien. Støy er et forhold som vil utredes nærmere i den videre planleggingen av prosjektet.
Vindturbinene vil synes. Som en del av konsesjonsprosessen vil det bli utarbeidet visualiseringer med synlighet fra utvalgte punkter i kommunen. Det vil også bli laget kart som viser hvor synlige de vil være fra omkringliggende områder.
Dette er et av temaene som skal belyses grundig i konsekvensutredningene. Blant forslagene til nye føringene i konsesjonssystemet fra NVE, finner vi blant annet skjerpede krav til for- og etterundersøkelser av fugleliv og andre miljøfaglige temaer. Forøvrig er det opparbeidet mye kunnskap og erfaringer gjennom bygging og drift av både Hitra 1 og Hitra 2 som vil bli lagt til grunn.
Plan- og konsesjonsprosessen stiller strenge krav til miljøkartlegging. Når konsekvensutredningsprogram er fastsatt kan vi gå i gang med nødvendige konsekvensutredninger av viktige temaer og forhold i tilknytning til prosjektet. Her vil konsekvenser for en rekke områder som fugleliv, klima, landskap, biologisk mangfold, folkehelse, kulturminner mm, bli kartlagt og utredet, og deretter lagt frem for myndighetene som en del av konsesjonssøknaden. Konsesjon kan bare gis dersom de samlede fordelene ved prosjektet overstiger ulempene det medfører.
Mange av disse forholdene er godt kjent og dokumentert gjennom mer enn 20 års drift av det eksisternde kraftverket. Dette vil danne utgangspunkt for fornyelsen og hensynet til omgivelsene.
Det er viktig å skille mellom direkte inngrep og synlighetsområde. Større vindkraftverk, i den skalaen som er planlagt på Gråurda, vil være synlig over store områder, men det direkte inngrepet i form av veier, oppstillingsplasser osv. representerer om lag 3 - 5 % av det totale arealet. Det er altså betydelige arealer mellom turbinene og veiene der vegetasjonen og øvrig natur forblir som tidligere.
I Norge produserer vindkraften på land om lag 15 TWh eller 10 % av den totale kraftproduksjonen på fastlandet. I vårt prosjekt legger vi opp til en produksjon på opp rundt 0,5 TWh. Dette er en vesentlig kraftmengde og tilsvarer for eksempel halve kraftforbruket til Heim kommunei et år.. En moderne vindturbin med levetid på 25 år bruker 6-7 måneder på å produsere energimengden som krever for å tilvirke og avvikle den.
Klimaendringene er en den aller største trusselen mot naturmangfoldet. Skal vi stanse den globale oppvarmingen må vi bytte ut fossil med fornybar energi. Om lag halvparten av energibruken i Norge er fremdeles fossil. Derfor er det nødvendig å bygge ut mer fornybar kraft, også vindkraft. All kraftproduksjon innebærer naturinngrep eller andre miljøutfordringer. Det som er avgjørende er å sikre at utbygginger gjennomføres på en mest mulig skånsom måte for natur og omgivelser. I alle våre prosjekter gjennomfører vi et omfattende arbeid med å kartlegge miljøtilstand og hvordan vi kan minimere inngrep i naturen.
Produksjon av fornybar kraft må komme først hvis vi skal lykkes med klimaomstillingen. Oljesektoren, transportsektoren og industrisektoren er de tre største kildene til utslipp i Norge i dag, med om lag 82 % av det totale klimagassutslippet. Det finnes et svært treffsikkert virkemiddel for å kutte utslippene fra disse sektorene, nemlig en storstilt elektrifisering med fornybar energi. Vi kan ikke vente på at disse sektorene skal legge om til f. eks batterier og hydrogen før vi bygger ut ny fornybar kraft i Norge. Gjør vi dette får vi en uforholdsmessig økning i forbruket av kraft sammenliknet med produksjon, som vil drive opp strømprisene, til ulempe for norske husholdninger og eksisterende industri.
For å få på plass kraftproduksjon trenger vi en kombinasjon av alle tilgjengelige teknologier, både energieffektivisering, vindkraft på land og til havs, solenergi og oppgradering av vannkraftverk. Landbasert vindkraft er blant produksjonsteknologiene med lavest klimafotavtrykk, og har en lav installasjonskostnad per produserte kWh. Vindkraftverk vil derfor bidra til klimavennlige utslippskutt i fremtidens kraftsystem i Norge. I tillegg vet vi at mellom 86 og 89 % av moderne vindturbiner kan resirkuleres. Flere testprosjekter i Norden og Storbritannia utvikler nå teknologi for resirkulering og gjenvinning av turbinblader, med mål om å utvikle kommersielle løsninger på sikt.
Vindturbiner begynner normalt å produsere ved vindstyrker rundt 3 m/s, produserer på maks effekt fra 12 m/s og bremser ned produksjonen ved 25-30 m/s.
Den totale kapasitetsfaktoren for et vindkraftverk i Norge vil typisk ligge på mellom 35 og 40 %. I 2021 var samlet kapasitetsfaktor fra norsk vindkraft på 32,9 %, mens vannkraften samlet sett hadde 47 %. Kapasitetsfaktoren sier noe om hvor stor del av året et vindkraftverk vil gå med tilsvarende full effekt, dvs i et tenkt tilfelle der det blåser konstant som gir full utnyttelse av turbinene
Erfaring fra våre vindkraftverk i Norge viser at det produseres mellom 80 og 90 % av årets timer, selvfølgelig med varierende kapasitet avhengig av vinden. Når det snakkes om 1/3 av tiden er dette et tall som henviser til hvor mange timer i året produksjonen ville vært ved full kapasitetsutnyttelse hele tiden. Vindkraft har i tillegg en produksjonsprofil som samsvarer godt med behovet gjennom året, med mest produksjon om høsten og vinteren. Til sammenligning ligger gjennomsnittlig kapasitetsfaktor eller andel av året med tilsvarende full kapasitetsutnyttelse for norsk vannkraft på under 50 %. Det vil si at det ikke er nok nedbør eller vann tilgjengelig til å kjøre turbinene på full utnyttelse hele året.
Industri kan ikke drives utelukkende med vindkraft, men vi har unike forutsetninger for kombinasjonen av vann og vind i Norge. Vindkraft brukes allerede til industrien, både i Norge og i Europa. Store deler av vindkraftproduksjonen er solgt på langsiktige kontrakter til kraftintensiv industri i Norge. Vannkraften, som i dag produserer om lag 90 % av kraften i Norge, gjør at vi har svært god reguleringsevne her til lands. På denne måten spiller vann- og vindkraften godt sammen i det norske kraftsystemet, ved at regulerbar vannkraft kan spares i vindfulle perioder med høy vindkraftproduksjon. Kraftsystemet er allerede godt rigget for et slikt oppsett. Vindkraft produserer også i gjennomsnitt mest om høsten og vinteren, da behovet for kraftproduksjon i Norge er størst.
Siden turbinens produksjonsnivå avhenger av vindstyrken, vil kraftleveransen fra vindkraftverket variere mellom sesonger, uker og dager. Dette blir dog grundig planlagt i lys av aktuelle værmeldinger, historiske værdata, og i samspill med den regulerbare vannkraften. Vannkraften, som i dag produserer om lag 90 % av kraften i Norge, gjør at vi har svært god reguleringsevne her til lands. På denne måten spiller vann- og vindkraften godt sammen i det norske kraftsystemet, ved at regulerbar vannkraft kan spares i vindfulle perioder med høy vindkraftproduksjon.
Bladene på vindturbiner er utsatt for store påkjenninger fra vær og vind og har en stor fart, spesielt ytterst på tuppene. Det gir slitasje. Beregninger viser at slitasjen fra hvert blad ligger på ca 50 gram pr. år Bladene på våre turbiner inneholder ikke PFAS. Noe Bispfenol A benyttes som en av ingrediensene i produksjon av et resin. I det ferdige produktet utgjør dette ikke noen fare da det er bundet med de andre bestanddelene i et nytt fast stoff.
Begreper
En tidlig varsling av et planlagt tiltak etter Energiloven, for å gi berørte parter informasjon om prosjektet og anledning til å komme med innspill. I meldingen skal det redegjøres for tiltaket og gi en foreløpig vurdering av mulige virkninger for omgivelsene. Meldingen skal inneholde et forslag til utredningsprogram.
(KU-program) skal gi oversikt over alle temaer som bør utredes for negative og positive virkninger av planene. Les mer på www.nve.no/konsesjon.
Planinitiativet er en forespørsel til kommunen om igangsetting av planarbeid etter plan- og bygningsloven, og har som viktigste funksjon å starte dialogen mellom forslagsstiller og kommune. Planinitiativet skal redegjøre for premissene for det videre planarbeidet, og kortfattet beskrive hva som ønskes utviklet innenfor et angitt område
Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet og planprosessen, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger og skal også inneholde en beskrivelse av opplegg for medvirkning. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn normalt samtidig med varsling av planoppstart.
Områderegulering er en type reguleringsplan som avklarer den fremtidige arealbruken på et mer overordnet nivå for et større område. Normalt er det kommunene som utarbeider områdereguleringer, men for vindkraft kan kommunen overlate til private forslagsstillere å utarbeide forslag til områderegulering. Det er kommunen som avgjør om områdereguleringen skal vedtas.
Gi dine innspill
Vi har opprettet en innspillsmekanisme for prosjektet Mellomstrand vindkraftverk.
Statkraft er opptatt av å gi lokalsamfunn en mulighet til å rapportere eventuelle bekymringer knyttet til aktiviteter eller prosjekter som påvirker dem. I arbeidet med Mellomstrand vindkraftverk ønsker vi løpende innspill fra alle berørte parter og interessenter.
