Mår Redesign

Om prosjektet

Mår kraftverk i Tinn kommune utnytter fallet mellom inntaksmagasinet Nedre Grottevatn og Måna. Kraftverksbyggingen ble planlagt og satt i gang under andre verdenskrig.

Kraftverket ble satt i drift i 1948 og utvidet i 1949 og 1954, og står nå foran moderniseringsbehov for å sikre fremtidig, varig drift. Når Statkraft vurderer moderniseringer, ønsker vi å få mer energi og effekt ut av de vannkraftanleggene vi allerede har, slik at de på best mulig måte kan imøtekomme det økende kraft- og effektbehovet i Norge. Vi kaller dette redesign. I prosjektet ser vi derfor på muligheten til å bygge nye kraftverk som kan bidra til en bedre utnyttelse av vannressursen uten nye naturinngrep av vesentlig betydning. Det skal ikke tas inn vann som ikke allerede er utnyttet i Mår kraftverk.

Parallelt med redesignprosjektet vurderes rehabilitering av eksisterende stasjoner. Før Statkraft konkluderer med om man ønsker å gå videre med en plan for ombygging av kraftverkene, eller investere i eksisterende anlegg, skal alternativene utredes nøye.

Hva skal gjøres?

Statkraft har besluttet å utrede flere alternativer som også kan innebære å utnytte hele fallet fra Kalhovdfjorden til Tinnsjøen i et nytt stort kraftverk. I ett av alternativene ligger det også en mulighet for å pumpe fra Tinnsjøen opp til Kalhovdfjorden. Planene som skal utredes, består i hovedtrekk av følgende:

Konsept 1

• Utvide dagens anlegg fra 180 MW til ca. 450MW.
• Dagens stasjon legges ned, og det etableres ny kraftstasjon i fjell.
• Nytt inntak ved Nedre Grottevatn og nytt utløp i Dale ved siden av dagens.
• Nytt tunnelsystem parallelt med dagens, evt. utvide dagens system.  
• Deponier for steinmasser etableres ved Daletoppen og i Mårvik og på eksisterende tipper ved Nedre Grotte, Hukebu og Gaustatippen

Konsept 2

• Som konsept 1, men dagens hovedinntak flyttes fra Nedre Grotte til Kalhovdfjorden. 
• Inntaket ved Nedre Grotte vil fortsatt benyttes som inntak, samt alle bekkeinntakene ned langs det gamle tunnelsystemet vil bli benyttet. Nytt utløp ved Dale ved siden av dagens utløp i Måna.
• Nye vannveier i tunnel mellom Kalhovdfjorden og Dale
• Pumpestasjon i fjellet ved Hukebu som skal pumpe restvannføring til Nedre Grotte, og opp til Kalhovdfjorden.
• Deponi for steinmasser legges til Strengen steinbrudd, Daletoppen, Mårvik og på eksisterende tipper på Hukebu og Gaustatippen.

Konsept 3a

• Som konsept 1, men dagens hovedinntak flyttes fra Nedre Grotte til Kalhovdfjorden. Inntaket ved Nedre Grotte vil fortsatt benyttes som inntak, samt alle bekkeinntakene ned langs det gamle tunnelsystemet vil bli benyttet. Vannet vil, ved hjelpe av et lukesystem på Hukebu, bli tappet vekselsvis fra Kalhovdfjorden og Nedre Grotte.
• Nytt utløp flyttes ned til Vestfjorden i Tinnsjøen.
• Nye vannveier i tunnel mellom Kalhovdfjorden og Tinnsjøen.
• Deponi for steinmasser legges til Strengen steinbrudd, Daletoppen, Mårvik og på eksisterende tipper på Hukebu og Gaustatippen.

Konsept 3b

• Utvide dagens anlegg fra 180 MW til ca 900MW, og en pumpestasjon på 900 MW.
• Dagens stasjon legges ned, og det etableres ny kraftstasjon i fjell med 4 store turbin-aggregater og 4 store pumpeenheter.
• Dagens hovedinntak flyttes fra Nedre Grottevatn til Kalhovdfjorden. Inntaket ved Nedre Grotte vil fortsatt benyttes som inntak, samt alle bekkeinntakene ned langs det gamle tunnelsystemet vil bli benyttet. Nytt utløp flyttes ned til Vestfjorden i Tinnsjøen, som også vil bli benyttet som inntak for pumping til Kalhovdfjorden.
• Nye vannveier i tunnel mellom Kalhovdfjorden og Tinnsjøen.
  Mindre pumpestasjon i fjellet ved Hukebu som skal pumpe restvannføring til Nedre Grotte, og opp til Kalhovdfjorden.
• Deponi for steinmasser legges til Graveide, Strengen steinbrudd, Daletoppen, Mårvik og på eksisterende tipper på Hukebu og Gaustatippen.

En eventuell oppgradering vil kunne gjøres innenfor rammene av dagens manøvreringsreglement. Siden 2007 har det vært anledning til å åpne en revisjon av vilkårene i dagens reglement.

Myndighetsbehandling

De planene Statkraft vurderer, omfattes av vassdragsreguleringsloven. Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som behandler søknader etter vassdragsreguleringsloven, og forbereder saken for behandling i Energidepartementet (ED). En tillatelse etter vassdragsreguleringsloven, gis som kongelig resolusjon (kgl.res).

Saker etter vassdragsreguleringsloven starter normalt med at NVE behandler og godkjenner melding med konsekvensutredningsprogram (KU-program).

Mår Redesign er et opprustings og utvidelsestiltak. Det betyr at tiltaket er unntatt krav om innsending og behandling av melding med KU-program. For slike tiltak må Statkraft i samråd med rådgivende miljøkonsulent, vurdere temaer som må konsekvensutredes.