Nye Kjøllefjord vindkraftverk
Denne nettsiden orienterer nærmere om planene og prosessen frem til en mulig fornyelse og oppgradering av Kjøllefjord vindkraftverk i Lebesby kommune.
Norge trenger tilgang på mer fornybar kraft. Samfunnet skal elektrifiseres for å redusere forbruket av fossile energikilder og nå klimamålene. Mer kraft skal bidra til at eksisterende industri blir mer bærekraftig og muliggjøre ny grønn næring og verdiskaping.
All kraftutbygging krever arealer og gir naturinngrep. Statkraft vurderer derfor natur og miljøhensyn nøye. Ved å gjenbruke foretatte investeringer og allerede utbygde arealer kan nye inngrep i naturen begrenses. Fornying av eksisterende vindkraftverk muliggjør videreføring av lokale arbeidsplasser og kompetanse og sikre kontinuitet i etablert lokal næringsstruktur og verdiskaping knyttet til vindkraften
Bakgrunn
Regjeringen lanserte 8. august 2023 planer for en satsing på kraft og industri i Finnmark, «Kraft- og industriløft i Finnmark». Regjeringen viser til at manglende nettkapasitet og en anstrengt kraftsituasjon i dag er en av de største hindringene for vekst og utvikling i Finnmark. Målet er at den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark innen 2030 skal øke minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved den planlagte utbyggingen av industrien.
Som oppfølging av regjeringens kraft- og industriløft for Finnmark har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) lagt opp til en helhetlig prosess for konsesjonsbehandling av nye nett- og produksjonsanlegg i Finnmark. NVE satte frist til 22. april 2024 om å sende inn formell melding for ny kraftproduksjon som skal vurderes videre i prosessen. Etablering av nye vindkraftverk vil bidra til å dekke behovet for mer fornybar kraft i Finnmark.
Det ble meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark til NVE. Av de 26 meldingene som kom inn, tas 12 prosjekter videre til neste steg i konsesjonsbehandlingen. Selv om listen er mer enn halvert, er dette fortsatt langt flere prosjekter enn det er realistisk å gi konsesjon til. Denne første silingen av prosjekter er gjort for å redusere belastningen på alle parter. Selv med en oppgradering av kraftnettet vil det kun være mulig å bygge noen få nye prosjekter i Finnmark de neste årene. I tillegg vil det være begrensninger av hensyn til samlet belastning på natur og miljø og samisk kulturutøvelse.
Videre steg i prosessen er at 11 vindkraftmeldinger sendes på en første høringsrunde høsten 2024.
Finnmark har særdeles gode vindressurser. Men innenfor nåværende og planlagt kapasitet i nettet ser Statkraft at kun noen få og de totalt sett mest akseptable prosjektene kan realiseres under Kraftløft i Finnmark.
Om prosjektet
Nye Kjøllefjord vindkraftverk meldes med et planområde på totalt 10,2 km2, og anslås å kunne romme inntil 30 vindturbiner i størrelsesorden 5–8 MW med en totalhøyde omkring 200–260 meter, total installert effekt omkring 170 MW og årlig produksjon omkring 560 GWh, tilsvarende årsforbruket til ca. 35 000 husstander.
Meldingen etter energiloven omfatter også en ny 132 kV kabel til Area Netts planlagte, nye transformatorstasjon i Kjøllefjord. NVE vil fatte eget konsesjonsvedtak for nettkabelen, som iht. plan og bygningsloven er unntatt fra bl.a. plankravet. Nettkabelen inngår derfor ikke i planprogrammet og skal ikke omfattes av områdereguleringen.
Kjøllefjord vindkraftverk 1 har vært et vellykket vindkraftverk med god produksjon og akseptable konsekvenser for natur og miljø. Regionen har store planer om industriutvikling og behov for mer lokal fornybar kraftproduksjon i årene fremover. Det er derfor et mål for Statkraft å fortsette produksjonen av ny fornybar energi fra et nytt, oppgradert Kjøllefjord vindkraftverk med nye moderne vindturbiner når de gamle må tas ut av drift. Å fornye et allerede utbygd vindkraftverk er en god mulighet for å legge til rette for økt produksjon av fornybar energi uten at det innebærer vesentlige nye inngrep.
Den tekniske levetiden for de eksisterende vindturbinene i Kjøllefjord vindkraftverk forventes å være mellom 25 og 30 år. Statkraft ønsker derfor å fase ut og erstatte dagens kraftverk med et nytt rundt 2030. Prosjektet omfatter både planlegging for avvikling og riving av eksisterende, og etablering av et nytt vindkraftverk.
Utformingen av anlegget vil avhenge av den videre prosessen med lokal medvirkning og innspill. En konsekvensutredning skal avdekke forhold/temaer som vi må ta hensyn til og som vil påvirke antall turbiner, størrelse og mulig totalt kapasitet. Med ny teknologi og innenfor det samme arealet forventes det at produksjonen kan økes med opp mot 40 % i forhold til dagens situasjon. Erfaring fra det eksisterende kraftverket legges til grunn for plassering av nye turbiner og hvordan dette kan gjøres for å minimere uønskede virkinger for miljø og samfunn.
Statkraft vil i tråd med våre ambisjoner ha et høyt fokus på bærekraft i det videre arbeidet. Statkraft leverer fornybar som vårt bidrag til det grønne skiftet og for å redusere utslipp av klimagasser. Vi har et ansvar for å utvikle prosjektene våre innenfor bærekraftige rammer. Bærekraft omfatter et vidt spekter av områder, også omfanget på naturinngrep. Det er alltid en ambisjon om å holde nødvendige inngrep så lave som mulig. Bærekraft vil derfor inngå som et viktig tema i utredningen av planen for et mulig nytt Kjøllefjord vindkraftverk.
Det er NVE som etter en samlet vurdering avgjør om det kan gis konsesjon for vindkraftverket. NVE kan bare gi konsesjon dersom samfunnsnytten av tiltaket er positiv og det samtidig er tatt hensyn til andre miljø- og samfunnsinteresser. Tiltaket må være planavklart etter plan- og bygningsloven av Lebesby kommune før NVE kan fatte et konsesjonsvedtak.
Reindrift og Konsultasjonsbelastning
NVE og tiltakshaverne i Finnmark ser behovet for betydelig samordning av aktiviteter både med tanke på kvalitet i alle prosesser, men også utfra erkjennelsen om at kapasitet til å behandle kan være en begrensende faktorer for mange interessentgrupper. Statkraft jobber derfor på mange områder med å bidra til å ta ned konsultasjonsbelastning og også belastningen for vertskommunene.
Mange av prosjektene som ble meldt inn til NVE i 2023 i reinbeitedistrikt 9 sine områder ble med videre gjennom NVE sin silingsprosess. Dette er en krevende situasjon for reinbeitedistriktet og Statkraft har stor forståelse for at det ikke har latt seg gjøre å gjennomføre møter for å diskutere prosjektene til Statkraft. Som aktør har Statkraft derfor valgt å underrette distriktet om all formell kommunikasjon selskapet har hatt med NVE og vertskommuner om prosjektene sine. I tillegg jobber Statkraft målrettet for å øke samarbeid og koordinering mellom vindkraftaktørene i regionen i alminnelighet. I det videre arbeidet jobber Statkraft metodisk og med følgende hovedfokus:
- Statkraft skal legge til rette for tillitsfull dialog og samarbeid mellom berørt reinbeitedistrikt, med målsetting om å inngå avtale i tråd med FPIC-prinsippet
- Statkraft skal ha faste kontaktpersoner, som reindrifta og grunneier kan kontakte, slik at muligheten for god dialog og godt samarbeid økes
- Statkraft kan oversette prosjektinformasjon til samisk og benytte tolk ved behov
Noen kommentarer til konsekvensutredningsprogrammet
Høringsfristen for innspill til konsekvensutredningsprogrammet for våre planlagte vindkraftverk, Nye Kjøllefjord og Nordkyn i Finnmark gikk ut i februar. Det kom inn omtrent 100 unike innspill fra privatpersoner, foreninger og offentlige instanser til prosjektene. Vi er glade for engasjementet, og bruker aktivt innspillene i utformingen av konsekvensutredningsprogrammet og prosjektene fremover.
Av tema foreslår Statkraft i plan-/utredningsprogrammet å gjennomføre konsekvensutredning på: naturmangfold, friluftsliv, landskap, klimagassutslipp, støy, skyggekast, vann- og grunnforurensing, kulturminner og kulturmiljø, reindrift, annen samisk kultur og næringsutøvelse, luftfart, Forsvaret, samfunnssikkerhet, elektronisk kommunikasjon, folkehelse og lokalt og regionalt næringsliv.
En del av innspillene går på mer overordnede spørsmål, som for eksempel elektrifisering av Melkøya og behovet for nye kraftlinjer, samt synspunkter på teknisk utforming av vindkraftverket. Dette er problemstillinger som ikke er direkte relevant i den fasen prosjektet er i nå eller som faller utenfor tema for de konsekvenser som skal utredes for disse spesifikke vindkraftverkene. Innholdet i noen av innspillene er formulert som påstander og forutsetninger som kan trenge en oppklaring.
Prosjektene er meldingsstadiet, som er tidlig planfase i konsesjons- og planprosessen som har flere høringer med mulighet til innspillog justeringer av prosjektets utforming.
Antall vindturbiner og prosjekter
Et viktig poeng som også kommenteres fra NVE er at de 11 vindkraftprosjektene som er til behandling vil bli redusert til 2-3 prosjekter på grunn av kapasiteten i kraftnettet. Flere av prosjektene er også sammenfallende, dvs. at de er lagt til samme areal. Det blir derfor ikke riktig når noen tar som utgangspunkt at det skal bygges 600 vindturbiner som grunnlag for sine kommentarer om inngrep i natur og andre forhold.
Ressursbruk og kostnader for reindriften
Statkraft legger til rette for tillitsfull dialog og samarbeid med reinbeitedistriktet gjennom hele prosjektperioden. Vi ønsker at det skal være tett kontakt mellom reinbeitedistriktet og prosjektets reindrifts- og eiendomskontakt, slik at informasjon om prosjektutviklingen kan formidles i den grad det er ønsket av reinbeitedistriktet. Statkraft dekker derfor nødvendige kostnader og utgifter for å tilrettelegge for at reinbeitedistriktet kan ha slik aktiv medvirkning inn i utredningsarbeidet. Statkraft tilbyr kostnadsdekning til reinbeitedistriktet og dekning av utgifter til juridisk bistand eller rådgiver med reindriftsfaglig kompetanse i den grad reinbeitedistriktet har behov for det.
Behovet for nett og kraftproduksjon i Finnmark
Regjeringen har vist til at manglende nettkapasitet og en anstrengt kraftsituasjon i dag er blant de største hindringene for vekst og utvikling i Finnmark. Mer kraft trengs for å bidra til at eksisterende industri beholder konkurransedyktighet, samt for å muliggjøre nye, framtidsrettede arbeidsplasser og verdiskaping i regionen framover. Begrensninger i tilgang på fornybar kraft reduserer muligheten for å utvikle samfunnet, opprettholde bosettingsmønstre og øke den lokale verdiskapingen. Dette har også en sikkerhetspolitisk begrunnelse.
Forurensing fra drift av vindkraftverk
All kraftproduksjon medfører inngrep i natur og påvirker på en eller annen måte omgivelsene.
Mange innspill tar opp fare for avskalling av turbinbladene og hvordan det påvirker drikkevann og beiteareal. Bladene på vindturbiner er utsatt for store påkjenninger fra vær og vind og har en stor fart, spesielt ytterst på tuppene. Det gir slitasje, som bidrar til noe utslipp av mikroplast. Beregninger viser at slitasjen fra hvert blad ligger på ca 50 gram pr. år.
Turbinbladene vi planlegger å bruke inneholder ikke PFAS. Bisfenol A benyttes som en av ingrediensene i produksjon av et resin som benyttes i laget under beskyttelseslaget ytterst på bladet. I det ferdige produktet utgjør dette ikke noen fare da det er bundet med de andre bestanddelene i et nytt fast stoff. Slitasjen stammer derimot stort sett fra det ytterste laget.
Statkraft er opptatt av å bidra til økt kunnskap knyttet til vindkraft og mikroplast. Vi tok høsten 2024 vann- og jordprøver ved flere lokasjoner knyttet til Smøla vindkraftverk, som har vært i drift siden 2002. Vi testet for 9 ulike bisfenoler. Alle resultater for bisfenol A var langt lavere enn relevante grenseverdier. Resultatene tyder derfor på at vindkraftverk ikke tilfører bisfenol A i et omfang av nevneverdig miljømessig betydning. Vi planlegger å legge liknende analyser ved Kjøllefjord vindkraftverk inn som en del av utredningsprogrammet. Dette vil bli fulgt opp i planleggingsfasen og videre i driften ved en eventuell utbygging.
Her resultater fra en ekstern undersøkelse:
Department of Wind and Energy Systems, Technical University of Denmark (2024): « Our findings indicate that the mass of eroded plastic ranges from 30 to 540 g per year per blade. The mass loss is higher for wind turbines offshore (80–1000 g/year per blade) compared to onshore (8–50 g/year per blade)”
Microplastics Emission from Eroding Wind Turbine Blades: Preliminary Estimations of Volume
Miljødirektoratet antar at slitasje av bildekk er den største kilden til utslipp av mikroplast med 8000 tonn i året. Med ca. 6 millioner kjøretøy i Norge utgjør dette i overkant av 1 kg pr. kjøretøy i året.
Varslingskanal
Vi tror åpenhet og god kommunikasjon gjennom hele organisasjon bidrar til en bedre arbeidskultur. Vi erkjenner risikoen for brudd på selskapet etiske retningslinjer og er avhengig av ansattes og eksterne parters villighet til å legge frem klager og bekymringer for å kunne opprettholde høye etiske standarder. Ta kontakt med oss eller du kan om ønskelig sende anonymt inn bekymringer gjennom vår varslingskanal.
Gå til varslingskanalsiden vår
Moderne turbiner på rundt 6 MW installert effekt har typisk en kildestøy på rundt 105 dB(A). Denne avtar med avstanden til tårnhuset, der generatoren sitter, og dersom man er over 600-800 meter unna turbinen vil støyen normalt være under myndighetenes krav til støy ved hus og hytter. Dette kravet er i Norge på Lden=45 dB(A). Til sammenlikning tilsvarer 40 dBA støyen fra et kjøleskap Samtidig vil lokale terrengforhold kunne påvirke utbredelsen av støyen fra en vindturbin, og avstanden til nærliggende bebyggelse må i noen tilfeller økes for å komme under grenseverdien. Støy er et forhold som vil utredes nærmere i den videre planleggingen av prosjektet.
Vindturbinene vil synes. Som en del av konsesjonsprosessen vil det bli utarbeidet visualiseringer med synlighet fra utvalgte punkter i kommunen. Det vil også bli laget kart som viser hvor synlige de vil være fra omkringliggende områder.
Iskastrisiko kan forekomme ved visse værforhold, og derfor vil vindkraftverket legge ut et iskastvarsel fra dag til dag. Generelt er det viktig å være klar over at iskastrisikoen avtar vesentlig med avstanden til turbinen. Isklumper som faller ned fra vindturbinens tårn eller fra en stanset vindturbin, vil hovedsakelig treffe bakken rett under vindturbinen. Isklumper som kastes fra turbinblader i bevegelse kan treffe bakken lenger unna turbinen. Maksimal kastelengde for iskast fra en vindturbin tilsvarer summen av turbinens tårnhøyde og rotordiamenter, hvilket for moderne turbiner tilsvarer mellom 250 og 300 m. Høydeforskjell mellom vindturbinene og omkringliggende terreng kan også påvirke kastelengden.
Statkraft mener det er positivt at kommunene har fått en sterkere rolle ved at det må fattes planvedtak før det kan gis konsesjon. Lokal oppslutning er en nøkkel for at vi skal lykkes med grønn omstilling. I alle våre prosjekter har vi sterkt fokus på bærekraft. Utbyggingen skal gjennomføres på en mest mulig skånsom måte for natur og omgivelser. Et av de viktigste prinsippene for oss er å være en god nabo. Hvis kraftverket blir en realitet, kommer Statkraft til å være til stede i lokalsamfunnet i minst 25 år. Vi er opptatt av dialogen med berørte parter og opptatt av å lytte. I våre prosjekter legger vi til rette for transparent deling av informasjon, tidlig involvering og tilrettelegger for tilbakemeldinger og klager. Vi er også svært opptatt av å veie prosjektenes fordeler og ulemper mot hverandre, og av å finne gode, avbøtende tiltak der det er mulig.
Dette er et av temaene som skal belyses grundig i konsekvensutredningene. Blant forslagene til nye føringene i konsesjonssystemet fra NVE, finner vi blant annet skjerpede krav til for- og etterundersøkelser av fugleliv og andre miljøfaglige temaer.
Plan- og konsesjonsprosessen stiller strenge krav til miljøkartlegging. Når konsekvensutredningsprogram er fastsatt kan vi gå i gang med nødvendige konsekvensutredninger av viktige temaer og forhold i tilknytning til prosjektet. Her vil konsekvenser for en rekke områder som fugleliv, klima, landskap, biologisk mangfold, folkehelse, kulturminner mm, bli kartlagt og utredet, og deretter lagt frem for myndighetene som en del av konsesjonssøknaden. Konsesjon kan bare gis dersom de samlede fordelene ved prosjektet overstiger ulempene det medfører.
I alle våre utbyggingen har vi sterkt fokus på bærekraft. Utbygginger skal gjennomføres på en mest mulig skånsom måte for natur og omgivelser. For å sikre det følger vi norske retningslinjer og regelverk som fra NVE sin side nå er strammet inn i forhold til før, samt internasjonale standarder for begrensning av skade på verdifull natur. Vi vil bruke erfaringer fra nasjonale og internasjonale utviklingsprosjekter på vind, samt rette oss mot nyere forskning på vind og naturskade. Vi vil gjøre grundige feltundersøkelser, risikovurderinger, og jobbe med avbøtende tiltak for å redusere skade helt fra prosjektets tidligfase. Involvering av interessenter vil også være en del av evaluering av avbøtende tiltak.
Luftfartstilsynet stiller krav om at denne typen vindturbiner må ha blinkende hinderlys. Tidligere har tilsynet godkjent at kun ytterkanten av vindparken merkes, ikke alle turbinene. Det er en betydelig teknologisk utvikling på dette området, bl.a. i form av radarstyrte systemer som slår seg på når fly, helikoptre eller droner nærmer seg. Vi vil gå i dialog med Luftfartstilsynet om hvilke løsninger som kan brukes i dette prosjektet.
.
Det er viktig å skille mellom direkte inngrep og synlighetsområde. Større vindkraftverk, i den skalaen som er planlagt på Moifjellet, vil være synlig over store områder, men det direkte inngrepet i form av veier, oppstillingsplasser osv. representerer om lag 3 - 5 % av det totale arealet. Det er altså betydelige arealer mellom turbinene og veiene der vegetasjonen og øvrig natur forblir som tidligere.
I Norge produserer vindkraften på land om lag 15 TWh eller 10 % av den totale kraftproduksjonen på fastlandet. I vårt prosjekt legger vi opp til en produksjon på opp mot 0,85 TWh. Dette er en svært vesentlig kraftmengde i norsk sammenheng, og tilsvarer for eksempel kraftforbruket til alle husholdninger i Stavanger ila. et år. En moderne vindturbin med levetid på 25 år bruker 6-7 måneder på å produsere energimengden som krever for å tilvirke den.
Klimaendringene er en den aller største trusselen mot naturmangfoldet. Skal vi stanse den globale oppvarmingen må vi bytte ut fossil med fornybar energi. Om lag halvparten av energibruken i Norge er fremdeles fossil. Derfor er det nødvendig å bygge ut mer fornybar kraft, også vindkraft. All kraftproduksjon innebærer naturinngrep eller andre miljøutfordringer. Det som er avgjørende er å sikre at utbygginger gjennomføres på en mest mulig skånsom måte for natur og omgivelser. I alle våre prosjekter gjennomfører vi et omfattende arbeid med å kartlegge miljøtilstand og hvordan vi kan minimere inngrep i naturen.
Produksjon av fornybar kraft må komme først hvis vi skal lykkes med klimaomstillingen. Oljesektoren, transportsektoren og industrisektoren er de tre største kildene til utslipp i Norge i dag, med om lag 82 % av det totale klimagassutslippet. Det finnes et svært treffsikkert virkemiddel for å kutte utslippene fra disse sektorene, nemlig en storstilt elektrifisering med fornybar energi. Vi kan ikke vente på at disse sektorene skal legge om til f. eks batterier og hydrogen før vi bygger ut ny fornybar kraft i Norge. Gjør vi dette får vi en uforholdsmessig økning i forbruket av kraft sammenliknet med produksjon, som vil drive opp strømprisene, til ulempe for norske husholdninger og eksisterende industri.
For å få på plass kraftproduksjon trenger vi en kombinasjon av alle tilgjengelige teknologier, både energieffektivisering, vindkraft på land og til havs, solenergi og oppgradering av vannkraftverk. Landbasert vindkraft er blant produksjonsteknologiene med lavest klimafotavtrykk, og har en lav installasjonskostnad per produserte kWh. Vindkraftverk vil derfor bidra til klimavennlige utslippskutt i fremtidens kraftsystem i Norge. I tillegg vet vi at mellom 86 og 89 % av moderne vindturbiner kan resirkuleres. Flere testprosjekter i Norden og Storbritannia utvikler nå teknologi for resirkulering og gjenvinning av turbinblader, med mål om å utvikle kommersielle løsninger på sikt.
Vindturbiner begynner normalt å produsere ved vindstyrker rundt 3 m/s, produserer på maks effekt fra 12 m/s og bremser ned produksjonen ved 25-30 m/s.
Den totale kapasitetsfaktoren for et vindkraftverk i Norge vil typisk ligge på mellom 35 og 40 %. I 2021 var samlet kapasitetsfaktor fra norsk vindkraft på 32,9 %, mens vannkraften samlet sett hadde 47 %. Kapasitetsfaktoren sier noe om hvor stor del av året et vindkraftverk vil gå med tilsvarende full effekt, dvs i et tenkt tilfelle der det blåser konstant som gir full utnyttelse av turbinene
Erfaring fra våre vindkraftverk i Norge viser at det produseres mellom 80 og 90 % av årets timer, selvfølgelig med varierende kapasitet avhengig av vinden. Når det snakkes om 1/3 av tiden er dette et tall som henviser til hvor mange timer i året produksjonen ville vært ved full kapasitetsutnyttelse hele tiden. Vindkraft har i tillegg en produksjonsprofil som samsvarer godt med behovet gjennom året, med mest produksjon om høsten og vinteren. Til sammenligning ligger gjennomsnittlig kapasitetsfaktor eller andel av året med tilsvarende full kapasitetsutnyttelse for norsk vannkraft på under 50 %. Det vil si at det ikke er nok nedbør eller vann tilgjengelig til å kjøre turbinene på full utnyttelse hele året.
Industri kan ikke drives utelukkende med vindkraft, men vi har unike forutsetninger for kombinasjonen av vann og vind i Norge. Vindkraft brukes allerede til industrien, både i Norge og i Europa. Store deler av vindkraftproduksjonen er solgt på langsiktige kontrakter til kraftintensiv industri i Norge. Vannkraften, som i dag produserer om lag 90 % av kraften i Norge, gjør at vi har svært god reguleringsevne her til lands. På denne måten spiller vann- og vindkraften godt sammen i det norske kraftsystemet, ved at regulerbar vannkraft kan spares i vindfulle perioder med høy vindkraftproduksjon. Kraftsystemet er allerede godt rigget for et slikt oppsett. Vindkraft produserer også i gjennomsnitt mest om høsten og vinteren, da behovet for kraftproduksjon i Norge er størst.
Siden turbinens produksjonsnivå avhenger av vindstyrken, vil kraftleveransen fra vindkraftverket variere mellom sesonger, uker og dager. Dette blir dog grundig planlagt i lys av aktuelle værmeldinger, historiske værdata, og i samspill med den regulerbare vannkraften. Vannkraften, som i dag produserer om lag 90 % av kraften i Norge, gjør at vi har svært god reguleringsevne her til lands. På denne måten spiller vann- og vindkraften godt sammen i det norske kraftsystemet, ved at regulerbar vannkraft kan spares i vindfulle perioder med høy vindkraftproduksjon.
Bladene på vindturbiner er utsatt for store påkjenninger fra vær og vind og har en stor fart, spesielt ytterst på tuppene. Det gir slitasje. Beregninger viser at slitasjen fra hvert blad ligger på ca 50 gram pr. år Bladene på våre turbiner inneholder ikke PFAS. Noe Bispfenol A benyttes som en av ingrediensene i produksjon av et resin. I det ferdige produktet utgjør dette ikke noen fare da det er bundet med de andre bestanddelene i et nytt fast stoff.
Har du innspill?
Vi har opprettet en tilbakemeldingsmekanisme for prosjektet vårt i Kjøllefjord.
Statkraft er opptatt av å gi lokalsamfunn vi påvirker en mulighet til å rapportere eventuelle bekymringer knyttet til aktiviteter eller prosjekter som påvirker dem. I arbeidet med å fornye Kjøllefjord vindkraftverk ønsker vi løpende innspill fra alle berørte parter og interessenter.
Gi oss dine innspill på det pågående arbeidet her:
Kjollefjord fornyelse@statkraft.com
