Land

Global flag icon
Global
Albania flag icon
Albania
Brazil flag icon
Brazil
Chile flag icon
Chile
Croatia flag icon
Croatia
Finland flag icon
Finland
France flag icon
France
Germany flag icon
Germany
India flag icon
India
Ireland flag icon
Ireland
Italy flag icon
Italy
Netherlands flag icon
Netherlands
Norway flag icon
Norway
Peru flag icon
Peru
Poland flag icon
Poland
Portugal flag icon
Portugal
Spain flag icon
Spain
Sweden flag icon
Sweden
Türkiye flag icon
Türkiye
United Kingdom flag icon
United Kingdom
United States flag icon
United States

Kraftmarkedet, strømpriser og utenlandskabler

Norge er Europas største produsent av fornybar energi, og strøm importeres og eksporteres via utenlandskabler til og fra våre naboland og kontinental-Europa. Men hvorfor gjør vi det, og hvordan påvirker det strømprisen her hjemme?

Hvorfor har vi et kraftmarked?

Kraftmarkedet er et system der strøm produseres, kjøpes og selges basert på tilbud og etterspørsel, og i Norge er det tett knyttet til det nordiske og europeiske markedet gjennom handel på kraftbørsen Nord Pool. Dette sikrer effektiv utnyttelse av strømressursene, stabil forsyning, og bidrar til lavere priser i snitt, samtidig som det skaper verdier for Norge. 

Kraftsystemet må være i balanse hele tiden. Det betyr at det må produseres og forbrukes like mye kraft til enhver tid. For å sørge for at dette gjøres så effektivt som mulig har man etablert kraftmarkedet.

Kraftmarkedet er en effektiv måte å balansere tilbud og etterspørsel på tvers av regioner og landegrenser. Det gjør det mulig å bruke ressursene der de er mest tilgjengelige – som norsk vannkraft i våte år eller europeisk vindkraft på vindfulle dager. Ved å koble oss til et større marked kan vi sikre strømforsyning i perioder med lav produksjon og eksportere overskudd når vi har mer kraft enn vi trenger. Dette gir stabile og konkurransedyktige priser over tid.

 

Kraftmarkedet som løsning fremfor selvforsyning

Å være en del av et kraftmarked gir oss fordeler som vi ikke ville hatt ved å stå alene. Norge har perioder med høy vannkraftproduksjon og overskudd av strøm, men også år med lite nedbør og behov for import. Gjennom kraftmarkedet kan vi eksportere når vi har for mye, og importere når vi trenger det, uten å måtte bygge ut store mengder ekstra kraftproduksjon i Norge.

Et eksempel på dette er tørråret i 2010, da Norge opplevde lav vannkraftproduksjon. Som en del av det integrerte kraftmarkedet kunne vi importere strøm og holde prisene lavere enn de ville vært om vi kun hadde vært avhengige av egen produksjon.

Alternativet, altså å være selvforsynt til enhver tid, ville krevd massiv utbygging av kraftverk med store naturinngrep og høyere kostnader. Kraftmarkedet gir oss derfor trygghet, lavere priser over tid, og bærekraftige løsninger uten å overbelaste norsk natur.
 

Hvordan kraftmarkedet henger sammen – steg for steg

  • 1. Produksjon av strøm

    Over 90 % av strømmen i Norge produseres med vannkraft. Dette skjer ved at vann ledes gjennom turbiner i kraftverk, som omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi. Norge produserer også en økende mengde strøm fra vindkraft, særlig i områder med gode vindforhold. Produksjonen justeres etter tilgangen på vann (for vannkraft) og værforhold (for vindkraft). 

  • 2. Handel med strøm

    Norge er del av et felles europeisk kraftmarked der strømprisen fastsettes time for time basert på tilbud og etterspørsel. Nord Pool og andre markedsplasser som EEX formidler kjøps- og salgsbud fra mange produsenter og kjøpere. Med utenlandskabler kan vi eksportere og importere strøm etter behov, noe som sikrer at kraft flyttes dit den trengs mest, og at prisene reflekterer balansen i markedet.

  • 3. Distribusjon av strøm

    Strømmen distribueres via det nasjonale strømnettet drevet av Statnett, bestående av høyspentlinjer som frakter strømmen over store avstander. Så transformerer lokale nettselskaper strømmen til lavere spenning for levering til boliger og bedrifter. Drift, vedlikehold og oppgraderinger av det nasjonale nettet og det lokale distribusjonsnettet dekkes av nettleien til det lokale nettselskapet.

     
  • 4. Fra strømleverandør til forbruker

    Kraftleverandører som Tibber, Fjordkraft og Å kjøper strøm på Nord Pool og selger den videre til forbrukerne med ulike avtaler som spotpris, fastpris eller grønn opprinnelsesgaranti. Strømregningen består av tre deler: strømpris (basert på markedspris), nettleie (betaling for strømtransport) og statlige avgifter (elavgift og mva).

Variasjoner i strømpriser

Kraftmarkedet sikrer stabile strømpriser over tid, til tross for variasjoner.

Snittprisen på strøm er ikke mye høyere enn før energikrisen i 2021/22, men variasjonene har økt. Værforhold som tørrår og mindre vindkraft påvirker produksjonen og prisene. Samtidig har høyere priser på gass og kull i Europa ført til perioder med dyrere strøm i Norden. Kraftmarkedet justerer priser etter tilbud og etterspørsel, men svingninger oppstår når tilgangen på kraft endres.

Sør-Norge har for eksempel ofte hatt høyere strømpriser enn resten av landet på grunn av:

  • Høyere etterspørsel i området (mange husholdninger og industribedrifter).
  • Tett tilknytning til utenlandske strømnett (som Tyskland, Nederland og Storbritannia), som gjør at prisene påvirkes av det europeiske kraftmarkedet.

Kraftutveksling bidrar til å dempe disse svingningene, men det kan fortsatt oppstå topper i perioder med høy etterspørsel eller lav produksjon. Over tid stabiliserer markedet prisene og sikrer en effektiv bruk av ressursene.

Graf som viser strømpriser over tid

Denne grafen viser spotprisen satt på Nord Pool for prisområdet NO2, som dekker den sørvestre delen av Norge, inkludert byer som Kristiansand og Stavanger. Inflasjonsjusterte priser viser at nivået i 2024 ikke er så mye høyere enn før energikrisen som rammet Europa i 2021-2023. 

Strømpriser i Norge inkluderer støtteordninger som demper belastningen for husholdninger. Gjennomsnittsprisen for NO2 hittil i 2024 er på et lavt nivå, og med strømstøtte reduseres prisen ytterligere under terskelverdiene.

Snittprisene for NO2 i 2024 er på det laveste siden 2020:

År Gjennomsnittig årlig pris i NO2 (øre/KWh)
2024 58,829
2023 90,406
2022 212,766
2021 76,229
2020 9,805
2019 38,664

Kilde: Nordpool, 20.desember 2024. Inkluderer ikke MVA, elavgift, påslag og nettleie

Spørsmål og svar angående kraftmarkedet og strømpriser

Oppdag kraftmarkedet: Strømpriser og systemdata

Hvordan påvirker vær, etterspørsel og kraftflyt strømprisene? Her er nøkkelinformasjon om det norske kraftmarkedet – fra dagsaktuelle strømpriser til dybdeanalyser av utfordringer og løsninger. Utforsk alt fra kraftflyt i sanntid til tiltak for å stabilisere strømprisene og sikre fremtidens energibehov.

Fant du det du lette etter?