Hva er kraftselskapenes rolle i strømmarkedet?

Kraftselskapene blir jevnlig fremstilt i mediene som grådige og manipulerende. Men er det sant at de kun styrer vannkraftproduksjonen for å maksimere profitt? Manipulerer de prisene ved å bevisst tømme magasinene?

I denne artikkelen besvarer vi de mest stilte spørsmålene om dette temaet.

1: Prioriterer kraftselskapene først og fremst egen profitt fremfor kundenes behov?

Vi er opptatt av å produsere når det er behov for strøm. Det er et stort samfunnsansvar å forvalte fellesskapets energiressurser, og når vi disponerer vannet for å få høyest mulig oppnådd pris er det sammenfallende med hva som er samfunnsøkonomisk optimalt. Vi bruker prisen i markedet som styringssignal til å produsere i de periodene der etterspørselen er høyest. 

2: Produserer kraftverkene strøm selv når vannmagasinene er lave, for å tjene mest mulig?

Målet for vannkraftprodusentene er å disponere energiressursene best mulig. Det gjør vi ved å spare når etterspørselen og prisen er lav, og så produserer vi mest mulig når etterspørselen øker og prisen er høy. Om vi produserer i dag eller ikke, er avhengig av hva vi tror om både fremtidig prisutvikling og tilgang til vann i magasinene. Dersom vi tror det er god disponering, kan vi derfor produsere kraft selv om det er lite vann igjen i magasinene.

3: Tapper kraftverkene magasinene bevisst for å skape knapphet og oppnå høyere strømpriser?

Svar: Normalt produserer vi mye strøm om vinteren og bruker av vannet som fylles i sommerhalvåret. Vi bruker kraftprisene som styringssignal, men styrer ikke produksjonen for å påvirke prisen. Fyllingsgraden i magasinene er avhengig av både snøsmelting og nedbør, noe vi har lite kontroll med.

4: Ville strømprisene vært lavere om vinteren hvis kraftverkene i større grad fylte opp vannmagasinene?

Normalt ønsker vi å ha så mye vann som mulig i magasinene før vinteren, men der vi har begrenset lagringskapasitet, må vi ofte produsere strøm selv til relativt lave priser gjennom sommeren. Der vi har store magasiner, kan vi derimot spare på vannet til trangere tider. Sentralt for oss er hele tiden å ha for øye en best mulig utnyttelse av vannressursene og at vi skal ha vann i magasinene til å kunne produsere for fullt når etterspørselen og kraftprisen er på topp. Dersom vi skulle garantert fulle magasiner inn i vinteren, ville vi hatt vesentlig høyere sannsynlighet for tap av vann. Dette ville i sin tur medført høyere priser om sommeren.

5: Selger kraftselskapene ren norsk vannkraft til utlandet, mens vi må importere kull- og atomkraft?

Norge er en del av et nordisk og europeisk kraftmarked der energi fra både vannkraft, kjernekraft, vindkraft og varmekraft blir kjøpt og solgt over landegrensene. Dette bidrar til økt samfunnsøkonomisk gevinst for alle land og er med på å sikre tilgang på nødvendige energiressurser gjennom året. Kraftprodusentene får den prisen som gjelder i Norge, uansett om kraften forblir i Norge eller flyter til utlandet. 

6: Kunne Norge vært selvforsynt med billig, norsk strøm hvis vi ikke hadde solgt vår vannkraft til utlandet?

I teorien kunne Norge vært selvforsynt med strøm i ni av ti år, men vi er sårbare for store variasjoner i nedbør og snøsmelting. Derfor er Norge, i likhet med andre land, både importør og eksportør av energi. Det gir trygghet og forutsigbarhet.

7. Nekter Statkraft å levere strøm til industrikunder når de anser strømprisen for å være for lav?

Statkraft er og har vært største leverandør av kraft til kraftkrevende industri i Norge. Dette gjør vi gjennom langsiktige kraftavtaler. Når disse går ut forhandles det om nye. Industrien står fritt til å velge hvilke leverandører de ønsker, og Statkraft konkurrerer om å gi det beste tilbudet. 

8. Er vindkraft for ustabilt til å levere strøm til industri?

Alle kraftverk og all industri er avhengig av kraftnettet for sikker drift. Ingen kan produsere hele tiden. Nedbøren varierer, og i tørre år produserer vannkraftverkene typisk 40 % mindre enn i våte år. Kjernekraften i Sverige må ut på revisjon hvert år, og vi kan få tekniske feil og uventede situasjoner som hindrer drift. Derfor må alle være tilknyttet nettet for sikker levering av kraft. Alle kraftkilder er med og bidrar både til samfunn og industri. Når det blåser, bidrar vindkraften, og når det er vindstille, kompenserer vannkraften. Solkraft kommer mer og mer, og bidrar mest i sommerhalvåret, mens vind og vann bidrar mest om vinteren. Når det er tørre år, må vi importere kraft for å få nok. Det fornybare norske kraftsystemet er en suksess som fungerer veldig godt, og har gjort at vi tar det for gitt at vi til enhver tid har strøm i stikkontakten.

9. Prioriterer kraftselskapene å eksportere strøm fra lokale kraftverk, selv om det kan påvirke næringslivet og lokalsamfunnets behov negativt?

Både kraftprodusenter og industri opererer i et velfungerende system som utnytter ressursgrunnlaget til det beste. Rent fysisk går strømmen korteste vei, og blir forbrukt nærmest der den er produsert.