Hvordan sikrer vi at det alltid er nok kraft tilgjengelig?

Vannkraftmagasinene er selve ryggraden i norsk energiforsyning. Det er store forskjeller på magasinene - noen kan lagre vann for bare noen timer, andre i måneder eller år.

Felles for dem er at de kan lagre vann slik at kraften produseres når det er bruk for den. Det er derfor det kalles regulerbar vannkraft, i motsetning til elvekraft som produserer strøm fortløpende. 

Vannmagasinene fylles opp jevnlig med regn om høsten og snøsmelting om våren. Det er imidlertid ingen som vet hvor mye det vil regne i løpet av høsten, eller hvor mye snø det vil falle om vinteren. Her må produsentene basere seg på prognoser, og de slår ikke alltid til.

Ikke selvforsynt

– I teorien er vi selvforsynt med strøm i ni av ti år fordi vi i et "normalår" produserer mer enn vi forbruker. Samtidig er vi sårbare for store variasjoner i nedbør og snøsmelting, sier Arild Tanem, direktør for energidisponering i Statkraft. 

– Nedbøren varierer sterkt fra år til år, samlet sett kan det utgjøre en forskjell på 60 TWh i mulig kraftproduksjon. Til sammenligning utgjør forbruket i Stor-Oslo rundt 18 TWh i året. Det er også stor variasjon i hvor i landet nedbøren faller.

Den store usikkerheten rundt hvor mye vann som blir tilgjengelig, må Statkraft og andre produsenter ta hensyn til når de planlegger produksjonen.

– Vi må ha tilstrekkelig vann i magasinene for kommende vinters produksjon. Samtidig må vi unngå at magasinene blir så fulle at de ikke har plass til vann fra en rask snøsmelting eller våt høst. Dette kan også være viktig for å unngå skadeflom, sier Tanem.

Norge, et land i Europa

For å redusere usikkerheten i det norske kraftsystemet har Norge i flere tiår vært knyttet opp til naboland med kraftkabler, særlig til Danmark og Sverige. Kablene gjør at Norge kan eksportere kraft når vi har overskudd, og importere kraft når vi har for lite selv. Det skjer fra tid til annen når det er tørrår, som i 2021/2022.

– Norge er, i likhet med andre land, både importør og eksportør av energi. Det gir normalt både trygghet og forutsigbarhet i tilgangen på strøm, men i 2022 for eksempel, var situasjonen ekstraordinært vanskelig. Likevel skal vi være glade for utenlandsforbindelsene. Uten dem måtte vi ha bygget ut mye mer produksjonskapasitet og mer nett, sier Tanem.

– Utenlandskablene har spart fellesskapet for store utgifter og omfattende naturinngrep. Utvekslingskapasiteten gjør det også mulig å eksportere strøm når sol- og vindkraftproduksjonen i våre naboland er lav.

Europeiske priser

Det norske kraftsystemet har lenge vært knyttet til våre naboland. For snart 15 år siden ble det lagt en kabel mellom Norge og Nederland, og i 2021 ble det åpnet kabler til Tyskland og Storbritannia. De siste årene har det vært mye debatt om de siste overføringskablene og hvordan de har påvirket norske priser.

– Overføringskapasiteten gjør at prisnivået i Norge påvirkes av nivået i andre land, det er det ingen tvil om. Krigen i Ukraina og Russlands kutt i gassleveranser har gitt svært høye energipriser i Europa og dermed også i Norge, siden vi er en del av et europeisk kraftmarked, sier Tanem.

Han mener likevel at vi ikke ville hatt veldig mye lavere kraftpriser uten disse kablene.

– Sammenhengen mellom strømprisene i Norge og våre naboland har vært tydelig i en årrekke, også da vi hadde overføringsforbindelser bare til Danmark og Sverige. Flere overføringsforbindelser har styrket sammenhengen, men i 2022-situasjonen med en nedbørsfattig vinter og lav magasinstand ville vi uansett hatt svært høye kraftpriser i Sør-Norge.

Rasjonering?

Krigen i Ukraina og strupingen av gassen fra Russland skapte en energikrise i Europa som også påvirket Norge. ­Det reiste også spørsmål om behovet for rasjonering i Europa og eventuell begrensning av importmuligheter til Norge. 

– Denne situasjonen tok vi i Statkraft hensyn til. Når vi planlegger produksjon i våre vannkraftverk, vurderer vi grundig usikkerhetsfaktorene. Nedbøren det neste halvåret er en sentral del av dette, og vi gjør detaljerte analyser av mulig produksjon i ulike nedbørsituasjoner. Og nå tar vi også hensyn til at det kan oppstå en situasjon der det ikke er mulig å importere. Det betyr at vi lagrer mer vann.

Europas største vannmagasin, Blåsjø i kommunene Bykle i Agder og Hjelmeland og Suldal i Rogaland, er et godt eksempel.

– I juli 2022 brukte vi praktisk talt ikke vann fra dette magasinet, og vi pumpet også vann opp i Blåsjø for å kunne bruke det senere. Økt lagring av vann ga høyere strømpriser da, men vannet som ble lagret, la grunnlag for mer produksjon og økt forsyningssikkerhet til vinteren.

Storbritannia kan bli redningen

Heldigvis er det også forhold i våre naboland som fortsetter å bidra til at det norske kraftsystemet forblir solid.

– Storbritannia har god kapasitet for import av flytende naturgass, og prisene på både gass og strøm var i 2022 vesentlig lavere der enn på kontinentet. Vi kunne derfor fått en situasjon der Norge importerer relativt billig strøm fra Storbritannia, på tross av knapphet på kraft i Tyskland, sier Tanem.

Tyskland bruker allerede relativt lite gass til kraftproduksjon, men kan til gjengjeld øke produksjonen i kullkraftverkene. Dette vil også redusere sannsynligheten for at Norge får mangel på kraft.

– Norge har et robust kraftsystem. Det skyldes de store vannmagasinene våre, men også muligheten til å utveksle kraft med andre land. Nå påvirkes også vi av krigen i Ukraina og kraftkrisen i Europa, men dette vil gå over, sier Arild Tanem.

– På lengre sikt vil Europa få gass fra flere kilder. Sammen med veksten i fornybar energi vil det redusere den europeiske avhengigheten av russisk gass. Opprusting av vannkraft og ny fornybar produksjon her hjemme vil bidra til at vi i Norge også i fremtiden kan importere billig kraft fra våre naboland og eksportere i år når vi selv har overskudd.