Stor kraft i små lokalsamfunn

Det traktes kaffe og bakes på høygir. Vi befinner oss hos Kaffetelegrafen, den lokale kafeen i Høyanger. Kafeen åpnet dørene igjen straks det ble lettet på koronarestriksjonene som hadde satt en stopper for driften.

– Vi merker at kafeen har vært et savnet tilbud. Det går så det synger! sier en glad kaféeier, Isak Menes.

Fra morgen til kveld renner det inn folk på kafeen – turister, lokale beboere og andre folk som jobber i Høyanger, i et område med mye industri som trenger kraft.

– Aktivitetene her i Høyanger-området berører oss i kafeen i aller høyeste grad. Vi er en servicebedrift, og uten folk og liv og røre er vi ingenting, sier Menes.

Med sine drøyt 4000 innbyggere er forretninger og folk tett knyttet sammen i Høyanger. Bakeren, barnehagen, transportfirmaet, blomsterhandleren, snekkeren, industriarbeideren. Effekten av vannkraft kan merkes både direkte og indirekte.

Kaféeier Menes lar seg imponere av hva lokale industriaktører har fått til her ved fjorden.

– Jeg er stolt av at vi har virksomheter som entreprenørbedriften Per A. Øren, som klarer å levere såpass mye tjenester til store selskaper som Statkraft. Det er fint å se at lokale virksomheter blir brukt på denne måten, sier Menes.

Lasse Øren smiler av ordene til Isak Menes. Lederen for entreprenøravdelingen i bedriften Per A. Øren er stolt over et langvarig samarbeid med Statkraft, men er tydelig på at man må gjøre seg fortjent til oppdrag.

– Vi er et lite firma fra Høyanger, og vi har fått lov til å være med på ulike jobber. Det er ingen selvfølge, sier han kontant.

– Vi har klart å være konkurransedyktige, og vi har vært dyktige til å selge oss inn til de store. De vet at vi har tjenester vi kan hjelpe dem med her i Høyanger.

Og uansett hvilken jobb det gjelder, er Øren opptatt av effekten på lokalmiljø og natur. Han setter stor pris på at veinett i fjellet opprettholdes av Statkraft, slik at lokalsamfunnet får nytte av det. I tillegg samarbeider bedriften med Statkraft om revegetering etter nødvendige utbedringer av dammer og virksomhet som krever inngrep i naturen.

– Vi legger jord og vegetasjon tilbake igjen istedenfor å så med andre typer frø. I fjellet tar vi torv til side, slik at det senere kan legges tilbake, forklarer Øren. Slik vokser det og spirer det med frøartene som finnes i fjellet fra før, og jorda gjør jobben selv med å rehabilitere seg.

– Statkraft er en viktig oppdragsgiver for oss. Selskapet har sysselsatt oss og andre leverandører, alt fra mekanikere til snekkere. Det er en god og lojal arbeidsgiver for lokalmiljøet, konkluderer Lasse Øren.

Den samme oppfatningen har ordføreren i Høyanger, Petter Sortland.

– Samarbeid som dette bidrar til å holde sysselsetting i gang i Høyanger. Det lokale Statkraft-kontoret teller kanskje ikke så mange personer, men bidrar med stor innkjøpskompetanse. De er flinke til å bruke lokal kunnskap, og jeg må si det er veldig positivt det de gjør i kommunen.

Over en milliard kroner investert

De siste årene har Statkraft investert over en milliard kroner i bygging av nye kraftverk i Høyanger. I tillegg er 400 millioner kroner investert i rehabiliteringen av de sju dammene som ligger rundt kraftverkene i området.

– Det er viktig at selskaper som Statkraft fortsetter å være en muskel i det lokale. At vi bidrar til arbeidsplasser og infrastruktur, sier Ingeborg Dårflot, regiondirektør for Midt-Norge i Statkraft.

Hun trekker også frem viktigheten for Statkraft av lokal kompetanse. Synergien går begge veier.

– Familiebedriften Per A. Øren har vært den største underentreprenøren på alle de store prosjektene i Høyanger de siste ti årene. Det vil bedriften også være de neste fem årene for våre damprosjekter. Samtidig har Øren egne underleverandører som er lokale. Dette gir store ringvirkninger for lokalsamfunnet.

Jobbskaping skjer også mer direkte. Dårflot forteller entusiastisk om høye søkertall til Statkrafts lærlingplasser i Høyanger.

– Jeg tenker det er en fin måte for unge til å skaffe seg et innblikk i bransjen på. Samtidig vil det bidra til å utvikle de kompetansene vi vil trenge i fremtiden, sier hun.

At mange unge vil jobbe med fornybar energi i Statkraft, er ikke det eneste hun er stolt av.

– Vi gjorde en grov beregning på kommuneinntektene fra kraftaktører gjennom skatter og avgifter. Den viste om lag 60 millioner kroner i året i skatteinntekter på bakgrunn av virksomheten til Statkraft. Man skal ikke
kimse av Statkraft i Høyanger!

Gjennom lokale entreprenører og regionalkontorer bidrar Statkraft med å skape betydelige verdier i distriktene.

– At bare fem selskaper i Norge skapte mer verdier enn Statkraft i 2019, viser at Statkraft har en helt sentral posisjon i det fornybare økosystemet her hjemme, forklarer seniorøkonom Even Winje i Menon Economics.

Menon-rapporten viser ringvirkningene fra alle Statkrafts virksomhetsområder, men det er vannkraften som dominerer sysselsettingseffekten. En langsiktig reinvesteringsstrategi, lokal drift og vedlikehold er noe av årsaken. Vannkraft og lokalsamfunn skaper synergier og arbeidsplasser.

– Når man bruker mange underleverandører i verdikjeden, tilfaller også læringseffektene andre aktører. Da får man en effekt med kunnskapsspredning som kommer hele fornybarnæringen til gode, sier Winje.