Med vannkraft som flomvern

Flomskader koster samfunnet enorme summer. Siden 2011 har samfunnskostnadene knyttet til flom i Norge oversteget en milliard kroner nesten hvert år.

I 2017 betalte forsikringsselskapene ut nær 900 millioner kroner i erstatning etter naturskader i Norge, og mer enn halvparten av dette var skader som følge av flom. Skader på veier og annen infrastruktur vil i tillegg ha langvarige og kostbare ringvirkninger for samfunnet.

Kun tre år senere, i 2020, ble det registrert rekordmange flom- og jordskredvarsler som følge av en sen og langvarig vårflomperiode. Ekstremværet Gyda var et eksempel som forårsaket flom i flere elver, sammen med sørpe- og snøskred.

Flomvern som fokusområde

En av løsningene i en situasjon der klimaendringene gir ekstremvær med store nedbørsmengder og flomfare, finnes i norske vannkraftverk.

Kåre Hønsi, som er Statkrafts produksjonssjef for Region Midt-Norge, forteller at flomvern er noe selskapet kontinuerlige jobber med.

– Gjennom datamodeller og fysiske målinger får vi et estimat på snømengdene i fjellet og hva vi kan vente oss når snøsmeltingen setter inn. Hvis vi ser at det går mot overløp av vann, tapper vi ned vannmagasinene. Dermed vil vannet bli holdt tilbake i våre magasiner og ikke renne rett ut i en elv. På den måten får vi redusert eller jevnet ut flomtoppene, forklarer han.

Vår og snøsmelting er faktisk ikke den største utfordringen når det gjelder flom i Norge. Høsten kan være et større problem, siden magasinene som regel er relativt fulle på den tiden, og nedbørsmengdene kan være større og vanskelige å forutsi.

Stadig mer uforutsigbart

Statkraft benytter seg av erfaring, kunnskap og målinger for å forsøke å forutsi utviklingen i magasiner og vassdrag. Men et klima i endring har gjort jobben mer komplisert.

– Tidligere kunne vi i benytte oss av historiske data for å forutsi utviklingen. Nå må vi i stadig større grad regulere etter klimaet. Vi føler klimaendringene på kroppen, og det har vært mange krevende år den siste tiden. Værforholdene har blitt mer ustabile og vanskeligere å forutsi og håndtere, sier Hønsi.

– Før var gjerne vintrene mer stabile og forutsigbare, men nå kan vi oppleve at høstflommene varer til over nyttår!

Økende frekvens av ekstremvær

Knut Alfredsen er professor i hydrologi ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Han kan bekrefte at det uforutsigbare klimaet byr på utfordringer i arbeidet med vann og avløp og vassdragsteknikk. 

– Man ser jo en økende frekvens av ekstrem nedbør, altså at man får svært store mengder nedbør på kort tid. I enkelte deler av Norge har det vært en ganske betydelig økning. Så flomsikring er et viktig arbeidsområde for oss. Vi må skalere opp modellene våre for å tilpasse dem til klimaet.

Særlig i urbane strøk er det utfordringer knyttet til flomsikring, påpeker han.

– Man kan ikke grave opp alle rør og legge nye og større, dette blir altfor ressurskrevende for samfunnet. Rørene ligger gravd ned i bakken, gjerne under asfalterte veier med stor trafikk. I stedet lager man for eksempel grønne bed som skal samle opp og forsinke vannmassene som flommer nedover.

Vannmagasiner som buffer mot flom

Professoren mener vannkraftsanlegg absolutt er effektive verktøy når det gjelder å begrense omfanget av flom.

– Er det kapasitet til mer vann i magasinene, kan reservoarene brukes til å trykke ned flomtoppen. Et konkret eksempel er den såkalte Vesleofsen, ekstremflommen som rammet Østlandet i 1995. Da lyktes man i å bruke magasinene til å ta unna mye av flomtoppen og begrense skadeomfanget noe.

Siden Vesleofsen var en vårflom, var magasinene allerede naturlig nedtappet etter vinteren. Dermed var det ikke nødvendig med manuelle tiltak for å justere reservoarenes mulighet til å ta imot og holde på plutselige, store vannmasser.

Når man på forhånd har fått varsel om mulig plutselig snøsmelting eller kraftig uvær, kan kraftselskapene tappe ned vannmagasinene og på den måten få dempet flomtoppen. Det er planlagt flomdemping.

Det er imidlertid ikke alltid like enkelt å forutsi når flom kan oppstå. Og vannet er ikke regulert i alle vassdrag. Flommen som rammet Vestlandet i 2014, er et eksempel.

– Det ble voldsomme flomskader i 2014, spesielt på Voss og i Flåm. Men skadene kom som følge av flom i uregulerte vassdrag. Der har man ikke mulighet til å regulere vannet og må bare ta imot de nedbørsmengdene som kommer, påpeker Statkrafts Kåre Hønsi.

– Vi kan aldri gi garantier mot flomskader i regulerte vassdrag, men aktiv regulering er utvilsomt med på å redusere risikoen betraktelig, sier han og legger til:

– Vannkraften bidrar altså ikke bare til samfunnet i form av verdiskapning og fornybar kraft, den kan også bidra til å begrense flom og flomskader.