Mo i Rana byr på vakker natur, gode naturressurser og et fornybareventyr i emning. Med vannkraft fra Statkraft skal CELSAs stål endre farge fra grått til grønt. Veien dit går via hydrogen.

Det grønne stålet

CELSA Armeringsstål AS er ett av mange selskaper som Statkraft jobber med for å skape en fremtid basert på fornybar energi.

Stålverket i Mo i Rana i Nordland får allerede fornybar energi fra Statkrafts vannkraftverk i området, og vannet fra kraftverket brukes også til å kjøle ned stålet for å gi det rett kvalitet. Men visse deler av produksjonsprosessen kan ikke elektrifiseres direkte ved hjelp av vannkraft, og gass må i dag brukes for å få høye nok temperaturer i valseovnen.

Statkraft jobber med en løsning der gassen skal kunne byttes ut med grønt hydrogen.  

– Hvis CELSA bytter til hydrogen, kan stålverket redusere de årlige CO₂-utslippene i valseprosessen fra 60.000 tonn til null, sier Marianne Fineide, sjef for Kraftverkgruppe Rana i Statkraft.

Se hvordan Statkraft planlegger å lage grønt hydrogen ved hjelp av vannkraft:

Kan hydrogen være helten?

– Stål er skjelettet i det moderne samfunnet. Dette metallet er overalt, har evig liv og kan resirkuleres i det uendelige, sier Petter Skatland, valseverksjef ved CELSAs stålverk i Mo i Rana.  

Kledd i vernetøy befinner han seg inne i fabrikken der det ryker og gnistrer ut fra store smelteovner. Hørselvernet må på for å holde støyen unna fra øredøvende boring, høylytt piping fra maskiner og bulder og brak fra avlessing av tungt metall. Det er lyden av skrapmetall som gjenvinnes for å få nytt liv.

Med 344 ansatte er CELSA-anlegget i Mo i Rana ikke bare en ledende produsent av armeringsstål i Norden, men også Norges største gjenvinningsselskap – og med en høy miljøprofil. Men hvordan kan det ha seg, når stålindustrien er en av verdens største kilder til utslipp av CO₂?

Stålindustrien krever enormt mye energi og høye temperaturer i smelte- og valseprosessen. Kan dagens bruk av gass som energikilde erstattes av et grønt alternativ som gir høy nok temperatur for denne prosessen? Høyere enn det er mulig å få til direkte fra vannkraft?

Statkraft og CELSA har sammen med Mo Industripark arbeidet i flere år med hvordan hydrogen skal bli den grønne løsningen. Lykkes planene, har valseprosessen ved stålverket potensial til å bli helt utslippsfri.  

– Vi hører hele tiden snakk om det grønne skiftet, men vi står for den praktiske gjennomføringen av det, sier valseverksjefen stolt.

Verdensledende hydrogen-hub

Statkraft, CELSA og Mo Industriparks planer for fremtiden er store. Partene ønsker å etablere en hydrogen-hub på Mo, der målet er å kunne levere hydrogen til nye kunder i industriparken. For eksempel som drivstoff til tunge anleggsmaskiner, lastebiler og lastebåter.

Men hvor lang tid vil det ta å nå målstreken?

– Det jobbes mot at prosjektet starter hydrogenleveranser i fjerde kvartal i 2024, sier Statkrafts Marianne Fineide, men legger til:

– Dette avhenger av at CELSA ikke må ta hele merkostnaden i en overgangsperiode der selskapet får høyere energikostnader enn om man fortsatte å bruke fossil energi. Hvordan overgangsperioden skal kompenseres, bestemmer om prosjektet kan realiseres.

Prosjektet kom et steg videre da Enova tildelte 121,4 millioner kroner til en ny valseovn som er tilpasset bruk av hydrogen.

– Valseovnene er ikke bare et viktig skritt for å nå målsettingen, men vil også sette Mo i en verdensledende posisjon innenfor teknologi for grønn omstilling forteller Susanne M. Nævermo-Sand, ansvarlig for bærekraft og strategi i CELSA Nordic og prosjektleder for hydrogensatsingen hos CELSA Armeringsstål.   

– Teknologien som kan levere kraften som trengs for en valseprosess på 100 prosent hydrogen, finnes ikke i verden i dag. Vi vil derfor bli ledende innenfor teknologi for grønn omstilling når dette står klart. Med hydrogen som drivstoff i valseverket i Mo i Rana kan vi eliminere våre egne utslipp fra valseprosessen, noe som vil redusere det totale CO₂-utslippet fra produksjonsprosessen i Mo med rundt 60 prosent. Dette vil være et solid skritt fremover i det grønne skiftet, sier hun. 

Prosessen krever ekstrem innovasjonskraft fra alle som samarbeider. 

Nye grønne energiteknologier

Realiseres visjonen om et stålvalseverk med null utslipp på Mo, tar Norge en ledende posisjon i utviklingen av grønn teknologi. CELSA kan da levere resirkulert stål med lavere karbonavtrykk, noe som vil være et godt bidrag i kampen for å redusere klimautslippene.

– Hydrogen vil kunne spille en nøkkelrolle for å skape fremtidens nullutslippssamfunn. Det er viktig for Statkraft å samarbeide med bransjer som utvikler og skalerer nye grønne energiteknologier, sier Marianne Fineide.

Samarbeidet med CELSA passer derfor godt inn i Statkrafts satsing.

– Får vi til storskala leveranser av grønt hydrogen inn mot industri og tungtransport, har man lykkes med et av de viktigste tiltakene for å avkarbonisere industrien og realisere store utslippskutt, konstaterer hun optimistisk.  

For å lykkes må det lønne seg å velge klimavennlig.

– Og det må koste å forurense, legger hun til.