Slik virker det: Hvorfor varierer strømprisen så mye?

I Norge er elektrisitet hovedkilden til oppvarming for over 70 prosent av husholdningene. I kaldt og klart vær øker behovet for strøm til oppvarming. I slike perioder er ofte tilsiget til vannmagasinene på et minimum, samtidig som vindkraften produserer lite. Dette gjør at balansen mellom tilbud og etterspørsel i kraftmarkedet strammes til, og kraftprisene stiger.

Når man i tillegg får ekstraordinære hendelser som krigen i Ukraina og Russlands kutt i gassleveransene har det gitt rekordhøye energipriser.

Været påvirker både tilbud og etterspørsel i kraftmarkedet, og en økende andel fornybar kraft vil forsterke sammenhengen mellom vær og kraftpris. Så blir det altså enda litt mer komplisert når vi tar kjernekraft, kull, gass og CO₂-kvoter med i regnestykket. Høsten 2021 og vinteren 2022 har gassprisen vært rekordhøy, og prisen på gass har hatt spesielt stor påvirkning på strømprisene. 

Krafteksperten Aslak Mæland  i Statkraft forklarer.

Været påvirker etterspørselen

– Veldig enkelt kan du si at vi kan støtte oss på meteorologene for våre analyser for de nærmeste to ukene. Lenger frem i tid må vi ha en mer sofistikert statistisk tilnærming, og da er det den forventede balansen mellom tilbud og etterspørsel som normalt gir høyere priser om vinteren, og lavere priser om sommeren. Veldig høye eller veldig lave priser oppstår når det ikke er balanse i markedet, sier Aslak Mæland, som er produksjonsplanlegger i forretningsområdet Marked og IT.

– Hvis det er ekstra kaldt om vinteren, bruker vi mer strøm til oppvarming enn normalt. Med stigende etterspørsel vil prisene stige. Som i andre markeder presses prisene opp når tilbudet er mindre enn etterspørselen. I kraftmarkedet har været, og ikke minst værprognosene, stor betydning for strømprisen, siden været ikke bare påvirker etterspørselen, men også ressurstilgangen for fornybar kraftproduksjon.

Høsten i fjor var tørrere enn normalt, og det var mindre snø enn vanlig i store deler av Sør-Norge. I en normal situasjon i Europa ville dette ikke ha bydd på utfordringer. Men med krig i Ukraina er det ingen normal situasjon. Det tar Statkraft hensyn til når vi planlegger produksjon i våre vannkraftverk. Nedbøren det neste halvåret er en sentral del av dette, og vi gjør detaljerte analyser av mulig produksjon i ulike nedbørsituasjoner. Og nå tar vi også hensyn til at det kan oppstå en situasjon der det ikke er mulig å importere. Det betyr at vi lagrer mer vann.

Fossil energi stadig dyrere

Når etterspørselen øker, og det er manko på vind- og vannkraft, øker kraftprisen. Da blir det mer lønnsomt å produsere kraft fra kull, gass eller kjernekraft. Disse energikildene er i dyre i drift, og prisen på kull- og gasskraft påvirkes også av prisen på CO₂-kvoter.

– Kvotesystemet bestemmer hva det koster å slippe ut CO₂. Systemet er utformet slik at det blir stadig færre kvoter, noe som presser kvoteprisen opp. Med høyere kvotepriser vil det bli stadig dyrere å produsere strøm fra fossile kilder, spesielt fra kullkraft. Samtidig vil strøm fra fornybare kilder bli stadig mer konkurransedyktig. En høy kvotepris kan føre til at mange kullkraftverk blir stengt i årene som kommer, sier Mæland. 

– Er det en skikkelig kald vinter, vil også et kullkraftverk være lønnsomt selv med høye CO₂-priser. Vi tror en betydelig andel av kraften som Europa trenger i de periodene det ikke er tilstrekkelig fornybar kraft, fortsatt vil komme fra gasskraft, kullkraft og kjernekraft. Store svingninger i prisene for disse energikildene, vil dermed også kunne ha stor innvirkning på strømprisen.

– Politiske initiativ har også stor påvirkning på kraftmarkedet, siden mange europeiske land har ambisiøse klimamål for å redusere CO₂-utslipp. Dette fører til at kullkraftverk stenges ned, eller de blir bygget om til å kjøre på mindre forurensende brensler, slik som biobrensel, forklarer Mæland.

Været påvirker tilbudet

Hovedgrunnen til at tilgangen på kraft avhenger av været, er at Europa i økende grad produserer strøm fra ikke-regulerbare kraftkilder som sol og vind.

– Tilgangen på kraft fra vind og sol avhenger av været fra time til time. Solceller trenger en skyfri himmel, og vindmøller har lite å bidra med når det er vindstille. Regulerbar vannkraft påvirkes også av værvariasjoner, men er i mindre grad utsatt for kortsiktige svingninger. Hvis det over en lengre periode kommer lite nedbør, får vannkraftverkene mindre vann å produsere strøm fra. Denne knappheten er med på å presse prisene opp. Selv i et land som Norge, som normalt er selvforsynt med vannkraft, kan vi få et forventet underskudd og må kjøpe kraft fra utlandet.

– Forestillingen om at vi er "selvforsynt", stemmer ikke. Det gjelder i normalår, men så kommer det tørre år innimellom.

_{Klikk på Play-symbolet og se animasjon om de mange faktorene som bestemmer strømprisene i Norge:}