Mer fornybar, ikke mindre

Kronikk av Julie Wedege, direktør for Politikk og eierskap i Statkraft, og Hans Magne Ådland, leder av Eierskap i Statkraft:

Ifølge den nye energirapporten til Det internasjonale energibyrået (IEA) krever oppfyllelsen av målet om 1,5 grader at COP26-konferansen fører til enighet om raske og store utslippskutt.

Dersom vi skal nå klimamålene, kreves det mest av alt sterk vilje til å endre verdens energisystemer. Utslippene fra fossil energi står for om lag tre fjerdedeler av alle globale utslipp, og på tre tiår må de praktisk talt være borte.

Det har vært hevdet at dagens anstrengte energisituasjon og høye priser viser at overgangen fra fossil til fornybar energi vil bli vanskelig. Men er det riktig at de høye prisene skyldes overgangen til fornybar energi, og vil omstillingen gi en dyr og upålitelig energiforsyning?

Det er fossil energi, ikke fornybar, som driver høye priser.

Det er flere årsaker til de høye prisene vi nå ser i kraftmarkedet. Den viktigste grunnen er høye priser på gass og kull. De siste tiårene har det vært investert mye i sol- og vindkraft i mange europeiske land. Det har ført til betydelig lavere CO₂-utslipp. Men Europa er fortsatt avhengig av fossil energi, og i størstedelen av tiden setter fremdeles kull- og gasskraft prisene i kraftmarkedet. De høye gassprisene skyldes blant annet lave europeiske gasslagre og sterk etterspørsel etter flytende naturgass i Asia. Kullprisene er rekordhøye, og prisen på kvoter for CO₂-utslipp er også høy.

Det er altså ikke fornybar energi som driver prisene opp. Likevel har lav vindkraftproduksjon blitt trukket frem som en grunn til de høye prisene. Riktignok var produksjonen i tyske vindkraftverk rundt 10-15 prosent lavere i sommer enn året før. Men dette er innenfor en normalvariasjon og dessuten lite sammenlignet med ubalansen i de globale gassmarkedene. IEA-rapporten bekrefter i sin rapport at det ikke er overgangen til fornybar energi som er årsak til de høye prisene.

Det er heller ikke slik at fornybar kraftproduksjon er mer kostbart for samfunnet enn fossil. Kostnadene for fornybar energi har det siste tiåret falt dramatisk. For solkraft har kostnadene falt med 80-90 prosent på ti år. Ny fornybar kraftproduksjon er nå rimeligere enn ny fossil kraftproduksjon, og flere steder er de samlede kostnadene ved fornybar kraftproduksjon i ferd med å bli lavere enn bare driftskostnadene ved eksisterende fossile kraftverk.

Det er altså ikke slik at fossil kraftproduksjon er billigere for samfunnet enn fornybar. Mer fornybar energi kan til og med gi lavere energikostnad per person. Tar man også med kostnadene fra klimaendring og mer ekstremvær, blir bildet enda klarere.

Det er riktig at fornybare energisystemer kan medføre prisvariasjoner fordi produksjonen i sol- og vindkraft ikke kan styres, i motsetning til i vann- og gasskraftverk. Et fornybart energisystem kan gi større variasjoner både på kort sikt og mellom sesonger.

Når fornybarproduksjonen er høy, kan prisene være svært lave. Når det er lav fornybar produksjon, blir prisene satt av kull-, gass- og CO₂-priser. Gasskraftverk vil i land som er uten tilgang på vannkraft, spille en viktig rolle i mange år for å dekke behovet når fornybarproduksjonen er lav, selv om bruken av kraftverkene vil bli redusert i takt med videre utbygging av fornybar energi.

Men mer fornybar energi vil gjøre oss mindre utsatt for svingningene i de globale gass- og kullmarkedene. Tettere integrasjon mellom kraftmarkeder gjør at fornybar energi fra ulike markeder kan bidra til å balansere ut ujevnheter i markedene.

Bedre integrasjon mellom energimarkedene sikrer at man kan importere kraft fra andre land når man trenger det, samtidig som det gir mulighet til å eksportere overskudd i timer med høy produksjon. I tillegg vil forbrukerfleksibilitet og lagringsteknologi basert på batterier og hydrogen kunne dempe variasjonene som er knyttet til fornybar kraft.

Det er viktig å dempe konsekvensene av markedsuro for forbrukerne. Skal man kunne gjennomføre de store endringene som er nødvendig for å nå Paris-avtalens mål, er det avgjørende at folk ikke får unødvendig høye og uforutsigbare energikostnader.

Den beste måten å gjøre dette på, er tett samarbeid på tvers av landegrenser kombinert med tydelige virkemidler for å redusere bruken av fossil energi. Også her er IEAs rapport klar: Dagens investeringsnivå i fornybar energi er ikke tilstrekkelig, verken for å dekke verdens kortsiktige behov eller i forhold til det som kreves for en større omstilling. Løsningen er altså mer fornybar energi, ikke mindre.