Landserie: Albanias vannkraft viktig for Balkan

Statkraft har i dag to vannkraftverk i det sørlige Albania. Kraftverket i Banja sto ferdig i 2016 og er i full drift. Her har Statkraft også etablert et prosjekt for sitt første forsøk med "flytende sol". Et nytt vannkraftverk i Moglicë åpnet i 2020.

Nå høster Statkraft erfaringer før en eventuell videre satsing i Albania eller andre land i regionen. Beslutningen sitter langt inne. Konkurransen fra andre fornybare energikilder, som sol og vind, gjør det svært krevende å oppnå lønnsomhet i nye vannkraftprosjekter.

– Albania er et lite land med om lag tre millioner innbyggere og er i seg selv et ganske lite kraftmarked. Det som gjør Albania interessant for Statkraft, er at landet ligger midt i en stor region som de nærmeste årene må øke sin produksjon av fornybar energi, sier Rigela Gegprifti, Statkrafts landsjef i Albania.

– Foruten Albania, omfatter Vest-Balkan land som Nord-Makedonia, Kosovo, Bosnia, Serbia og Montenegro. Dette er nasjoner som banker på døren til EU. Skal de bli invitert inn, må de akseptere markedsliberalisering og tilslutning til en europeisk energipolitikk som forutsetter kraftig satsing på fornybar energi.

Bare vannkraft

Praktisk talt all energiproduksjon i Albania i dag er vannkraft, og det meste er på statlige hender. Landet har flere vannkraftverk med store magasiner, men det er et strengt regulert marked. Totalmarkedet er på cirka 7,5 TWh og domineres av én stor produsent, KESH (Korporata Elektroenergjitike Shqiptare), og én stor statlig distributør, OSHEE (Operatori i Shpërndarjes së Energjisë Elektrike). Strømprisen ut til forbruker er kraftig subsidiert.

– Når det er bra med nedbør og fulle magasiner, går dette veldig bra. Da er alle fornøyde. Alle får strøm, og strømmen er billig. Utfordringen er når det kommer tørre perioder og kanskje flere tørre år. Da blir det et stort kraftunderskudd i landet, OSHEE må ut i markedet for å kjøpe kraft og prisen fyker i været, forklarer Gegprifti.

Hun mener det er en ulempe for Albania at den ene produsenten, KESH, ikke kan selge kraft i et åpent marked. Markedsregulering gir lave inntekter til produsentene og få insentiver til å bygge ut ny kraftproduksjon.

– En prosess er på gang med sikte på å deregulere markedet og etablere et regionalt spotmarked, men det tar tid og krever lovendringer. Forholdene ligger ellers godt til rette. Regionen har blant annet et godt utbygd overføringsnett landene imellom, sier Gegprifti.

Hun understreker at Statkrafts to kraftverk i landet ikke er underlagt de samme restriksjoner som de statlige kraftverkene. Strømmen fra Banja, og etter hvert Moglicë, selges i markedet – først og fremst til Ungarn, men noe også til Hellas og Serbia. Italia åpnet som marked i 2020 med ny sjøkabel fra Montenegro til Italia og en kraftbørs i Montenegro koblet mot det Italienske markedet.

– Det var en forutsetning for oss å kunne selge kraften på det åpne markedet. Prosjektene hadde ikke vært lønnsomme om vi skulle ha solgt strøm i et gjennomregulert marked, sier Rigela Gegprifti.

Fornybare muligheter

For EU er et fungerende kraftmarked en forutsetning for at landene i regionen skal kunne bli fullverdige medlemmer. Landene på Vest-Balkan må også være en del av det grønne skiftet om Europa skal nå sine klimamål. EU-landene skal investere mye i fornybar energi i årene fremover. Skal Balkan-landene være med, må de kutte i egne utslipp og åpne opp kraftmarkedet. På Balkan er fremdeles mange brunkullkraftverk i drift, og når denne kullkraften skal fases ut, vil det bli et stort kraftunderskudd. Det underskuddet må møtes med store investeringer i fornybar energi.

– Går det som de fleste tror, vil det åpne seg et stort marked for både sol og vind i hele regionen, sier Gegprifti.

Foreløpig er Statkraft bare til stede i Albania, og bare i vannkraft, men Larsen tror det kan åpne seg mange nye muligheter i årene som kommer.

– Det er neppe lønnsomt å bygge ut mer vannkraft i Albania, men både sol og vind kan være aktuelle satsingsområder. Deler av kysten i Albania har de beste solforholdene i hele regionen. Her finnes det også store områder med brakkland som verken er egnet til jordbruk eller bosetting. Derimot kan de være svært velegnet for store solparker, sier hun.

Politisk risiko

Selv om Statkraft ser muligheter i Albania, er det også en viss avventende skepsis til videre satsing. Det handler mer om den politiske risikoen enn om markedsmulighetene. Albania er en demokratisk republikk, men det er et ungt demokrati som sliter med fattigdom, organisert kriminalitet og korrupsjon.

– Erfaringene fra Banja har nok skapt litt blandede følelser internt i Statkraft. På grunn av langdryge og tunge beslutningsprosesser i det albanske statsapparatet tok det flere år fra vi begynte planleggingen til vi fikk byggetillatelsen, sier Rigela Gegprifti.

– Det var også en viss nervøsitet rundt adgangen til å få selge kraften i det åpne markedet, men her ryddet en endring i energiloven i 2015 unna bekymringene.

Albania er det eneste landet med betydelig magasinkapasitet i regionen og kan komme til å spille en nøkkelrolle som Vest-Balkans "batteri" i overgangen til fornybar energi. Albania vil trolig også få mye mer igjen for sine vannkraftressurser i et åpent marked. Foreløpig har det manglet noe på politisk vilje til fullt ut å gjennomføre de store markedsreformene.

– Politikerne er nok redde for at et frislipp i markedet skal drive strømprisene oppover og ut av kontroll. Det vil ikke være populært i en befolkning som er vant til regulerte priser, sier Gegprifti. Hun tror Albania er på glid både økonomiske og politisk, men det er ingen gitt å si om – og når – landet kan bli en del av det europeiske fellesskapet.

– EU vil nok gjerne ha dem med, men ikke for enhver pris. Landet må kunne følge noen grunnleggende prinsipper, og det gjelder også på energiområdet. EU har etablert et energisekretariat i Wien som skal hjelpe Balkan-landene til å gjennomføre markedsreformer. Det dytter og drar for å holde prosessen i gang, men mangler reelle sanksjonsmuligheter, sier Rigela Gegprifti.

– Landene på Balkan må selv se mulighetene og gevinstene ved å liberalisere energimarkedet. Ingen kan tvinge dem.