Utbygging: Vindkraft vinner på pris

– Det har vært en gradvis reduksjon i kostnadene ved å bygge ut ny vindkraft over flere år, og bare det siste året har kostnadsbildet endret seg radikalt, sier Bjørn Mo Østgren, som er ansvarlig for oppfølging av Statkrafts vindparker i Nordvest-Europa.

– Vindkraft har opplevd så kraftig kostnadsreduksjon i store deler av verden at det kan bygges nye vindkraftverk som selv uten subsidier blir rimeligere enn å bygge ut nye gass- eller kullkraftverk. Vindkraft på land er nå den rimeligste måten å bygge ut ny elektrisitetsproduksjon.

Østgren tror de kraftige kostnadsreduksjonene vil føre til en eksplosjonsartet utbygging av ny vindkraft i mange land. Vind vil i første rekke erstatte kullkraft, noe som er gode nyheter for overgangen til et karbonfritt samfunn.

Ifølge Statkrafts Lavutslippsscenario 2018 kan utbyggingen og bruken av vindkraft øke kraftig i kommende år.

Teknologisk utvikling

Det er flere grunner til at vindkraft er blitt mye rimeligere enn før, og teknologisk utvikling er utvilsomt en av dem.

– Vi har fått større og mer effektive og robuste turbiner som produserer mer kraft og krever mindre vedlikehold, sier Østgren.

– Den viktigste drivkraften for den teknologiske utviklingen har vært et anbudssystem basert på auksjoner. Det innebærer at den utbyggeren som har tilbudt produksjon med det laveste kravet til subsidier, har fått kontrakten. Dette har ført til en kraftig kostnadsreduksjon i en bransje som tidligere var vant til ganske høye subsidier.

Mer effektiv utbygging

I tillegg til at turbinleverandørene har greid å produsere stadig mer effektive, robuste og rimeligere turbiner, har også utbyggerne av vindkraft – som Statkraft – blitt mer erfarne og effektive i gjennomføringen av sine prosjekter.

– Øvelse gjør mester. Vi har fått på plass et effektivt «maskineri» for å bygge vindparker, sier Østgren.

– Vi gjør færre feil, har bedre kvalitet i alle ledd og bedre samhandling mellom oss og (under)leverandørene. I tillegg er vi blitt bedre på å få på plass effektive kontrakter for kabler, veier og annen infrastruktur. Alt dette driver ned kostnadene i prosjektene.

Strategisk vekstområde

Statkrafts kjernevirksomhet har alltid vært vannkraft, selv om selskapet åpnet sin første vindpark på Smøla i 2002. Nå som Statkraft i økende grad posisjonerer seg som en produsent av fornybar energi i vid forstand, blir utbygging av sol og vind enda viktigere satsingsområder.

– Både sol og vind er strategiske vekstområder for Statkraft, sier Østgren. – I første omgang kommer vi trolig til å satse mest på Europa, der land som Sverige, Norge, Storbritannia og Irland peker seg ut som lovende markeder for vindkraft. I neste omgang kan det være aktuelt å satse også i andre verdensdeler, kanskje spesielt i land der vi allerede er inne. I Brasil for eksempel har Statkraft flere vannkraftprosjekter og også en vindpark.

Tøft marked

Bjørn Mo Østgren innrømmer at konkurransen om å bygge ut vindkraft er tøff, men at Statkraft har gode forutsetninger for å nå opp.

– Det handler om å finne de beste stedene å plassere parkene, og om å få til gode og effektive prosesser i samarbeid med dem som eier arealet. Jo tidligere vi kan komme inn i prosessen, desto bedre, sier han.

– Statkraft er en erfaren utbygger med god evne til å få gjennomført prosjektene innenfor tids- og kostnadsrammer, og det er en forutsetning. I tillegg har vi meteorologisk kompetanse og tett kontakt med turbinleverandører for å finne de optimale løsningene.

Det bransjen nå venter på, er en liten revolusjon innenfor batterilagring.

– Batterier brukes allerede i en viss utstrekning på vindparker for eksempel i Storbritannia, men vi venter på at batteriene skal bli både billigere og bedre, sier Østgren.

– Når verden får muligheten til å lagre elektrisiteten fra sol og vind på en mer effektiv og rimelig måte, vil vi se de neste store endringene i energilandskapet.