Datasentre: Den nye kraftkrevende industrien

Hver gang du poster, liker, strømmer eller deler noe på internett, er du i kontakt med et datasenter et eller annet sted i verden. Strømmen av bilder, meldinger, video og musikk mellom selskapenes dataservere og din mobil eller PC krever energi. Store mengder energi. Da er det ikke likegyldig hvor energien kommer fra.

Vil mangedobles

Et enkelt søk på Google eller opplasting av et bilde til Facebook krever kanskje ikke så mye energi, men den samlede trafikken i verden er formidabel – og økende. Dette har sammenheng med at antallet brukere av internett øker, samtidig som hver enkelt av oss laster opp og ned stadig større datamengder.

For 20 år siden hadde internett knapt 100 millioner brukere på verdensbasis. I dag er vi mer enn fire milliarder mennesker som sender, søker og streamer over internett, ifølge Internet World Stats. Smarttelefoner, raskere mobilnett, strømmetjenester og sosiale medier er årsak til mye av veksten de siste årene. I årene som kommer, vil kunstig intelligens og tingenes internett (IoT) øke databruken ytterligere.

Som en liten by

Alle disse tjenestene og teknologien krever store datasentre, og datasentre trenger store mengder strøm både til databehandling og kjøling. Et enkelt datasenter kan bruke like mye strøm som en liten by, og det er anslått at verdens datasentre samlet bruker mer energi enn hele Tyskland.

– Energibruk utgjør mellom 30 og 50 prosent av driftskostnadene til et datasenter. For å kunne være fremtidsrettet og en del av det grønne skiftet ønsker aktørene at denne energien skal være fornybar, sier Atle Haga, prosjektleder for Statkrafts datasentersatsing.

Som flytrafikken

I dag kommer den elektriske strømmen til de fleste av verdens datasentre fra fossile, ikke-fornybare kilder som kull, gass og olje. Ifølge det internasjonale energibyrået IEA står fornybare kilder for knappe 23 prosent av elektrisitetsproduksjonen i dag, men det er ventet å øke til 30 prosent innen 2022.

Overvekten av ikke-fornybare energikilder betyr at datasentrenes strømforbruk gir betydelige utslipp av klimagasser. Allerede i 2015 anslo Global e-Sustainability Initiative (GeSI) at den globale datatrafikken innen 2020 vil stå for mer enn to prosent av de globale klimautslippene. Det omtrent like mye som verdens samlede flytrafikk. Med en mangedobling av datatrafikk i kommende år vil også energibehovet øke kraftig. Skal denne utviklingen være bærekraftig, må energien til nye datasentre komme fra fornybare kilder.

Noe for Norge

For Statkraft åpner veksten i datatrafikk opp for nye og spennende muligheter. I første omgang ser selskapet på muligheten for å lokke datasenterindustrien til Norge.

– Vi har et kraftoverskudd av ren energi fra vannkraft. Derfor burde det være veldig attraktivt for aktører som Facebook, Apple og Google å etablere seg her. Både Sverige, Finland og Danmark har allerede etablert flere store serverparker, og Norge burde være et minst like attraktivt vertsland for datasentre som våre naboland, sier Haga.

– I tillegg til ren energi har vi utmerket nettilgang og et velfungerende kraftmarked. El-avgiften for store datasentre i Norge er også konkurransedyktig, sier Haga.

Han mener etableringen av datasentre vil gi både inntekter og arbeidsplasser i Norge.

– I driftsfasen har et stort datasenter 150–250 fast ansatte. I tillegg gir det store ringvirkninger for tjenesteytere og andre næringsdrivende både lokalt og regionalt, sier han.

Strategisk satsing

Statkrafts satsing er helt i tråd med den norske regjeringens ønsker. Den vil at flere datasentre skal etablere seg i Norge og drives av fornybar norsk vannkraft, og har gjort sitt for å rydde unna praktiske, tekniske og juridiske hindre.

– Vi har manglet tilgjengelige og ferdigregulerte tomter av tilstrekkelig størrelse, men fibernettet har ikke vært konkurransedyktig, og særnorske skatteordninger har gjort det for kostbart å drifte datasentre. Alle disse hindringene er nå i praksis ryddet av veien, blant annet gjennom regjeringens nye strategi for Norge som datasenternasjon og endringer i eiendomsbeskatningen, sier Haga. Han mener satsingen på datasentre er en naturlig videreføring av en stolt norsk industrihistorie, og kanskje er det begynnelsen på et nytt, norsk industrieventyr.

– Statkraft har levert fornybar kraft til norsk kraftkrevende industrien i mer enn 120 år. Nå er en ny kraftkrevende industri i ferd med å vokse fram. Vi ønsker å bidra til å gi verdens raskest voksende industri en bærekraftig og grønn fremtid gjennom å tilby ren, fornybar energi.

Tomten utenfor Skien i Telemark er omtrent fem ganger så stor, hele 2.000 mål, noe som kan gi plass til et datasenter større enn noe som finnes i Europa i dag.

I august 2019 ble det kjent at Google har kjøpt denne tomten.