Vannkraft: Flomkontroll

De siste årene har det stadig oftere vært nødvendig å regulere vannstanden i magasinene på grunn av ekstreme værsituasjoner.

– Litt spøkefullt kan vi si at vi nesten ikke har beredskapsøvelser lenger, fordi ekstremværet kommer såpass ofte, sier Kåre Hønsi, regiondirektør i Statkraft Region Midt-Norge.

I motsetning til hva mange tror, er ikke vårflommen det største problemet.

– Den har vi som regel kontroll på, fordi vi gjennom vinteren foretar jevnlige målinger av snømengden i fjellet. Dermed har vi gode prognoser for tilsiget av smeltevann til magasinene og kan sette i verk nødvendige tiltak i god tid. Etter vinteren er vannstanden i magasinene lav, slik at det er bra med plass til smeltevannet, sier han.

Store vannmengder

Intensivt regnvær om høsten, med ekstreme nedbørsmengder på kort tid, inntreffer stadig oftere og er mye mer krevende å håndtere enn vårflommen.

– Etter smeltesesongen har magasinene betydelig høyere vannstand enn om våren. Når vi da får uforutsigbare og voldsomme nedbørsmengder, skaper det utfordrende situasjoner, sier Hønsi.

Hvis magasinene ikke har kapasitet til å demme opp regnvannet, vil elvene nedenfor flomme over, noe som kan forårsake store skader. Høsten 2018 skjedde dette i Sogn, på grunn av store tilsig av vann etter mye regn og smelting av nedbør som var kommet som snø kort tid i forveien – samtidig. Uregulerte vassdrag fikk store skader, og folk ble evakuert. I denne situasjonen var Statkrafts folk stadig ute og sjekket vannstanden i flere elver, blant annet Jostedøla i Luster.

– Når vi så at vannstanden hadde gått litt ned i elvene, åpnet vi lukene og tappet ned magasinene. Vi vurderte fortløpende kapasiteten i elvene og jevnet ut vannføringen, forteller Hønsi.

Det bidro til at en varslet og fryktet femtiårsflom ble redusert til en tjueårsflom.

– Samme høst ble 30 mennesker evakuert da Mørkridselva i Luster flommet over. Jostedøla er et større vassdrag enn Mørkrid, og Statkraft regulerer vannmagasinet som hører til Jostedal og Leirdøla kraftverk. Vi brukte alle virkemidlene vi hadde både før og under det voldsomme regnværet, og vi klarte å håndtere situasjonen, forteller han.

Hvis høstens første snøfall følges av mildvær, vil snøen smelte samtidig som det kan komme store nedbørsmengder. Da kommer mye vann nedover fjell og daler på en gang, slik det skjedde i Sogn.

– Slike situasjoner er vanskelige å kontrollere, men vi forsøker så godt vi kan å være forberedt. Det er ingen som overvåker værmeldingen så tett som kraftbransjen – vi er på alerten umiddelbart hvis det er en risiko for at en farlig situasjon kan oppstå, sier Hønsi.

Store samfunnsbesparelser

Værmeldingene plottes inn i Statkrafts modeller ti dager på forhånd og følges med argusøyne.

– Når vi er sikre på at en krevende situasjon er på vei, skifter vårt fokus fra økonomisk optimalisering til sikkerhet. Da rigger vi oss slik at vi er klare for å ta imot vannmengdene, ved for eksempel å åpne slusene og foreta kontrollert forhåndstapping av magasinene, forteller Hønsi.

Uværet Dagmar, som rammet Vestlandet og Trøndelag første juledag i 2011, gjorde at mer enn en million nordmenn mistet strømmen, og flommen utløste erstatningskrav på rekordhøye 1,3 milliard kroner.

– Det går et klart skille ved Dagmar. Etter 2011 har ekstreme værsituasjoner inntruffet stadig oftere. Det har gitt oss veldig klare indikatorer på at regulerte kraftverk gir store samfunnsbesparelser. Det finnes selvsagt ingen garantier. Er magasinene fulle når et ekstremvær treffer, er det for sent å gjøre noe med det. Det beste er om magasinene har noe ledig plass, da har vi litt å gå på hvis vi ikke rekker å forhåndstappe, sier Hønsi.

Villere og våtere

En rapport som Multiconsult utarbeidet på oppdrag for Energi Norge, viser at forsikringsutbetalinger etter flom har firedoblet seg i Norge etter 2010, og at regulerte kraftverk bidrar til å redusere flomskader for enorme summer hvert år. Et eksempel i rapporten er oktoberflommen som rammet Vestlandet i 2014. Da fikk Flåm og Odda skader for mer enn en halv milliard kroner, mens det ikke ble noen skader i de regulerte nabovassdragene Aurland og Tyssedal.

– Vi er veldig oppmerksomme på at vi ikke har lov til å forverre en naturlig flom, og vi har alltid fokus på å redusere omfanget så langt våre virkemidler strekker til. Vi går raskt over i en beredskapssituasjon når vi ser at ekstremvær er på vei. 2018 er et eksempel på et år med store variasjoner i været: En iskald vinter ble fulgt av en uvanlig varm og tørr sommer og en våt høst. Prognosene sier at vi kommer til å få enda villere og våtere klima i årene som kommer, så det er ingen tvil lenger om at klimaendringene er et faktum. Derfor snakker vi nå ikke bare om å hindre klimaendringene, men om klimatilpasning. Flomvern er et av virkemidlene, og vannmagasinene våre er rett og slett gode klimatilpasningstiltak, sier Hønsi.

Miljøvern kontra flomrisiko

I enkelte tilfeller kan miljøhensyn og flomvern komme i konflikt med hverandre.

– Nå er det aktuelt med vilkårsrevisjoner, der gamle kraftverk-konsesjoner blir fornyet og tilpasset moderne tid. Myndighetene, det vil si Norges vassdrags- og energidirektorat, er opptatt av å sikre minstevannføring for å ivareta miljøet i elvene. Det er krevende når det samtidig skal tas hensyn til flomhåndtering, fordi risikoen for flom øker når regulanten må holde igjen mer vann i magasinene for å sikre nok vann i elva. Vi ender opp med å lagre mer vann enn tidligere, spesielt på høsten, og da øker risikoen. Vannstanden i elvene vil allerede være høy. Da må det foretas en avveining mellom miljøvern av elvene og risikoen for skader i samfunnet som følge av flom. For å garantere minstevannføring i tørre år må vi rett og slett lagre mer vann, men fullere magasiner kan gi økt flomrisiko, forklarer Hønsi.

For Statkraft er samfunnssikkerheten uansett viktigere enn utsiktene til mulig økonomisk gevinst.

– Der er vi beinharde. Vi erkjenner vårt samfunnsansvar og varsler så godt vi kan de berørte partene når vi ser at en utfordrende værsituasjon er på vei. Selv om det er fristende å beholde fulle magasiner, nøler vi ikke med å tappe dem ned på forhånd, slik at de har bedre plass til å ta imot det regnet som måtte komme, sier Kåre Hønsi.