Vannkraft: Bedrer forholdene for fisken

Rehabilitering og miljøtiltak

Denne typen varige tiltak for fisken er gjerne noe som blir gjort i forbindelse med rehabilitering av gamle kraftverk. Et eksempel er oppgraderingen av kraftverkene i Røssåga i Nordland. Nedre Røssåga kraftverk ble satt i drift i 1955 og Øvre Røssåga i 1961. Da kraftverkene ble bygget, var ikke miljøbevisstheten som i dag. Mange tenkte nok også at mindre laks i elven var en liten pris å betale for å få strøm i huset.

– På Helgeland, der Røssåga-kraftverkene ble bygget, var det kanskje halvparten av befolkningen som hadde strøm i huset, og den strømmen som fantes, var rasjonert, forteller Bjørn Grane, miljøkoordinator i Statkraft Region Nord.

– Med kraftutbyggingen fikk folk strøm til vaskemaskin, kjøleskap, lys og varme. I tillegg la kraftverket grunnlaget for arbeidsplasser, som jernverket i Mo i Rana og aluminiumverket i Mosjøen. Med kraftverket kom velferden. Det er viktig å ha med seg dette bakteppet for å forstå hvorfor miljøvern ikke var høyt prioritert den gangen, sier han.

Begge kraftverkene i Røssåga gjennomgikk omfattende rehabiliteringer i 2016. Da gjorde Statkraft en betydelig innsats for å reparere miljøskadene fra den opprinnelige utbyggingen – noe etter pålegg, men mye også på eget initiativ.

– Bevisstheten om kraftverkenes miljøpåvirkning har blitt mye større både i befolkningen generelt og hos oss i Statkraft. Vi har også fått mer kunnskap om hva vi kan gjøre for å rette opp negative miljøforhold, sier Grane.

Rehabiliteringene i Røssåga ga økt produksjon fra kraftverkene og førte til bedre forhold for alt liv i elven, ikke minst for laks og sjøørret.

– Et viktig tiltak var å flytte utløpet fra kraftverket 600 meter lenger opp i elven. Det gjorde at vassdraget fikk tilbake en lang strekning med mye høyere vannføring og betydelig bedre gyte- og oppvekstområder for fisken, sier Grane.

– Vi har også lagt ut steinstrukturer som fordeler vannstrømmen og reduserer vannhastigheten fra utløpet, legger han til.

Genbank for laks

I tilknytning til anleggene i Røssåga driver Statkraft, i samarbeid med Miljødirektoratet, en genbank for å ta vare på det genetiske materialet til fem forskjellige familier av villaks. Genbanken har avtaler med flere fiskerforeninger med medlemmer som fanger voksen gyteklar laks og høster rogn og melke fra fisken.

– Denne genbanken er, sammen med et par andre, helt avgjørende for å ta vare på de norske villaksstammene. Genbankene gjør det blant annet mulig å reetablere en laksestamme i et vassdrag som har vært infisert med lakseparasitten gyrodactylus salaris, sier Grane.

– Behandlingen av parasitten skjer med kjemikalier som dreper alt liv, så uten genbanken hadde laksestammen i elven i praksis blitt utryddet.

Nye miljøkrav i Sverige

Også i Sverige er vannkraften viktig, selv om den ikke står for en like stor andel av energiproduksjonen som i Norge. Til forskjell fra Norge har ikke Sverige de store fossene med stor fallhøyde som trengs for høytrykkskraftverk. Derfor er svensk vannkraft i stor grad basert på elvekraftverk i de store elvene.

Det kan ofte være 10-20 kraftverk opp langs en elv, noe som gjør det svært krevende å opprettholde fiskebestanden i vassdraget. I elven Lagan har Statkraft organisert transport av ålyngel og voksen ål forbi kraftverkene for å gi den utrydningstruede europeiske ålen en sjanse til å overleve. Slike tiltak hører likevel til unntakene.

– Svensk vannkraft har hatt "evigvarende" konsesjoner, noe som har gjort at det har vært vanskelig å stille nye miljøkrav til kraftverkene, sier Angela Odelberg, miljøkoordinator i Statkraft Sverige.

– Mange kraftprodusenter har gjort en del frivillige tiltak i form av fangst og transport (trap & transport) og fiskeutsetting, men det er kompenserende tiltak. Med EUs Vanndirektiv kommer det nye og strengere krav til mer permanente løsninger for vannkraften. Innen 2023 skal vi komme med forslag til tiltak i den første av de elvene der Statkraft har anlegg. Derfor er mye oppmerksomhet nå konsentrert om å skaffe kunnskap og drive kartlegging for å finne ut hva som vil være mest egnet.

Livet i Ljungan

Det er slik kartlegging Statkraft driver i Ljungan, en 400 kilometer lang elv som strekker seg fra fjellmassivet Sylan på grensen til Norge og tvers gjennom Sverige før den løper ut i Østersjøeen ved Sundsvall. Det er totalt 15 større vannkraftverk i elven. Fem av dem drives av Statkraft, blant annet Viforsen kraftverk, som er det siste før elven renner ut i Østersjøen.

Ljungan har en naturlig laksebestand som det er viktig å opprettholde, og i 2014 begynte et forskningsprosjekt for å kartlegge bunnforholdene i hele det 20 kilometer lange strekket ut mot havet.

– Siden dette prosjektet startet, har vi skaffet oss mye kunnskap om hvordan vår virksomhet påvirker miljøet og om hvordan vi kan bedre gyte- og oppvekstforholdene for laksen blant annet gjennom habitatforbedrende tiltak, sier Odelberg.

– Spørsmålet er om tiltak som dette er tilstrekkelig i møtet med de nye miljøkravene fra EU. Må vi bygge flere vannveier og fisketrapper forbi kraftverkene? Må vi slippe ut mer vann?  Hvor omfattende tiltak må vi gjøre for å møte miljøkravene som kommer? Og hvordan vil det påvirke produksjonen?

– Den store debatten i Sverige handler nå om hvordan vi kan gjøre vannkraften mer miljøvennlig uten at det går hardt ut over produksjonen. Vi vil gjerne ha gode forhold for laks, ørret og ål i elvene våre. Samtidig er behovet for ren, fornybar energi økende. Jeg håper vi kan få til begge deler, sier hun.