REPowerEU: Grønn EU-omstilling i hurtigtogsfart

Hele Europa var vinteren 2021/2022 preget av en energikrise som i første rekke skyldtes mangel på naturgass. Som en konsekvens skjøt gassprisene oppover allerede før krigen i Ukraina. Og med Russlands invasjon ble det klart for mange europeiske land at de ikke kunne fortsette å være avhengige av russisk olje og gass.

Ikke bare setter dette mange EU-land i en sårbar politisk og økonomisk situasjon, men inntektene som Russland får fra salget av olje og gass, er med på å finansiere krigen i Ukraina.

Noe måtte gjøres, og det raskt.

Fra maraton til sprint

EU var allerede i gang med en ambisiøs grønn omstilling gjennom vekststrategien European Green Deal, som skal gjøre Europa til det første klimanøytrale kontinentet innen 2050, og lovpakken Fit for 55, som forplikter unionen til å kutte klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030. Den russiske invasjonen av Ukraina fikk EU til å høyne innsatsen, og svaret var energiplanen REPowerEU.

REPowerEU handler om raskt å redusere avhengigheten av russiske fossile energikilder ved å fremskynde omstilling til ren energi og forene kreftene for å oppnå et mer motstandsdyktig energisystem og en ekte energiunion, skriver EU-kommisjonen i sin presentasjon av energiplanen for Europaparlamentet 18. mai 2022.

– Hvis EUs grønne vekststrategi, European Green Deal, var en maraton for å nå klimamålene, er dette en sprintøvelse sier direktør Anne C. Bolle, som arbeider med sentrale EU-spørsmål i Statkraft.

– Den omstillingen av Europas energimiks som EU hadde planlagt å gjennomføre på ti år, skal nå gjøres på tre. Det som er litt spesielt, er at denne utviklingen ikke er et resultat av nye klimamål, men av sikkerhetspolitiske utfordringer. Krigen i Ukraina setter fart på den grønne omstillingen, men motivasjonen er i første rekke å redusere avhengigheten av russisk olje og gass.

Diversifisering, sparing og økt produksjon

REPowerEU-planen foreslår tre hovedgrep som til sammen skal gjøre det mulig for EU-landene å bli uavhengige av russisk olje og gass på kort tid.

For det første skal importen av energi diversifiseres. Det betyr at EU-landene skal kjøpe LNG (flytende, nedkjølt gass fraktet på skip), naturgass og hydrogen fra flere land. Målet er å fylle gasslagrene til minst 80 prosent innen 1. november 2022 og til 90 prosent innen vinteren 2023. Landene skal også i større grad samarbeide om innkjøpene og samkjøre bruken av infrastruktur for mottak, lagring og distribusjon av både LNG, gass og hydrogen.

I slutten av juli ble medlemslandene enige om frivillig å kutte gassforbruket med 15 prosent. Gasslagrene begynnes også å fylles, og utfasingen av kull- og kjernekraft utsettes i noen land.

Mer fornybar kraft

Sentralt i den nye energiplanen står også en kraftig økning i EU-landenes produksjon av fornybar elektrisitet for industri, bygninger og transport. Dette vil ikke bare på kort sikt redusere behovet for russisk olje og gass, men vil på litt lengre sikt generelt redusere behovet for fossile brensler.

Solenergi er noe som raskt kan tas i bruk, og det foreslås blant annet at både offentlige og private bygninger må være forpliktet til å installere solceller på taket.

Det tredje grepet er en rekke tiltak for å spare energi. Sparetiltakene skal på både kort og lang sikt redusere energiutgiftene for husholdninger og næringsliv og på en rimelig og effektiv måte bidra til å redusere energibehovet.

Holdningskampanjer skal gjøre forbrukerne mer bevisste på betydningen av energisparing. Samtidig oppfordres EU-landene til å ta i bruk ulike støtteordninger som kan stimulere til valg av mer energieffektive produkter og løsninger.

Energikrav til bygninger vil bli skjerpet. Medlemslandene oppfordres også til å gi avgiftslettelser til ulike energisparetiltak. EUs felles mål for energisparing er foreslått å øke fra 9 til 13 prosent innen 2030.