Prissikring: Kan et kraftselskap tape penger på høye strømpriser?

Tjener på alle priser som er høyere enn produksjonskostnaden

Skal man få et fullstendig bilde av hvordan de høye strømprisene har påvirket Statkraft, må man også ta med at inntektene fra den løpende produksjonen stiger. De høye spotprisene reflekteres løpende i regnskapet for usikret produksjon, men de fremtidige spotinntektene regnskapsføres ikke, påpeker Granheim.

Dette er i henhold til regnskapsprinsippene som Statkraft og store norske selskaper følger, men det gir lett et skjevt inntrykk av situasjonen for selskapet.

Det som i regnskapene fremstår som et tap, er i praksis et forhåndssalg av kraft til en fast pris. Denne fastprisen har i 2022 vært lavere enn den man kunne fått ved å selge kraften på et senere tidspunkt, men den ligger likevel over Statkrafts produksjonskostnad. Selskapet tjener derfor penger også på denne delen av produksjonen. 

Når strømprisene faller under kontraktsprisen, vil forhåndssalg av kraft gi høyere inntekter, siden man har fått en høyere pris enn om man ventet til produksjonstidspunktet.

Forhåndssalg av kraft gjør inntektene til kraftprodusenter mer forutsigbare. Dermed blir det også lettere å planlegge. I 2022 har Statkraft hatt lavere inntekter enn om selskapet ikke hadde forhåndsolgt en andel av sin kraft. Men det er verdt å merke seg at slikt forhåndssalg to år tidligere bidro til høyere inntekter, den gang strømprisene var svært lave.

Statlige risikogarantier?

I Sverige, Finland og Danmark har staten gått inn med enorme garantier for å sikre at samfunnsviktige kraftprodusenter ikke går overende. Kan de gå overende? Hvorfor har ikke den norske staten gjort det samme?

På kraftbørsen Nasdaq må alle aktørene stille sikkerhet avhengig av hvor store kontrakter de har inngått. Når kraftprisene stiger til skyhøye nivåer, blir også kravet til sikkerhet skyhøyt. 

Denne sikkerheten, kalt «marginkrav», må stilles tilgjengelig på kort varsel og innebærer en betydelig likviditetsrisiko i form av faren for økte kostnader som følge av at en motpart ikke gjør opp sin forpliktelse til rett tid. Så selv om solide kraftprodusenter tjener gode penger på kraftsalg, kan de store kravene til sikkerhet likevel skape problemer om man ikke har kontroll på risikoen.

For å unngå at kraftprodusenter kommer i uføre som følge av slike marginkrav har myndighetene i Sverige, Finland og Danmark varslet garantiordninger. Den norske regjeringen har foreløpig ikke sett behov for å gjøre tilsvarende, men følger situasjonen nøye.

Hallvard Granheim forstår behovet for spesielle tiltak i slike ekstreme markedssituasjoner som vi har sett i 2022, men legger til:

– Statkraft er i en robust situasjon. Vi har en god finansiell styring som gjør at vi klarer å dekke våre forpliktelser. Vi trenger ingen støtte fra statlige ordninger for å håndtere våre handler i markedet.

– En viktig årsak til ulike behov mellom norske og andre nordiske kraftprodusenter er at vi i Norge har en lang tradisjon for langsiktige, fysiske kraftkontrakter som er inngått direkte med industrien, og som ikke utløser slike marginkrav, sier han.

Hva er fysisk og finansielt kraftmarked?

• Fysisk krafthandel er kjøp og salg av kraft, der kraften blir levert og gjort opp i forhold til spotprisen. Enkelt og greit. Kraftmarkedet sørger for at ressursene utnyttes effektivt, at forsyningssikkerheten ivaretas og at kraften ikke blir dyrere enn nødvendig.

• Finansiell krafthandel er kjøp og salg av finansielle kontrakter som brukes til risikostyring og prissikring i kraftmarkedet, uten at det skjer en fysisk leveranse av kraft. Finansielle kraftmarkeder er likevel knyttet til de fysiske kraftmarkedene ved at oppgjør av finansielle kraftkontrakter er avhengig av spotprisen, det vil si prisen på fysisk kraft.

• Finansielle kraftmarkeder inkluderer handel med finansielle kontrakter som brukes til å styre risiko for produsenter og konsumenter. For eksempel kan kraftkunder bruke dette til å få en forutsigbar kostnad for en gitt periode. I tillegg gir det mulighet for spekulativ handel/trading. Alle kontrakter gjøres opp økonomisk, uten fysiske kraftleveranser.

• Fordelen med finansiell krafthandel er at det gjør det lettere for industrien å sikre en fremtidig kraftpris uten å sette opp infrastrukturen for å selge og kjøpe kraft fysisk. Det betyr for eksempel at investorer i vindparker kan sikre fremtidige kraftpriser økonomisk overfor en motpart, samtidig som de avtaler fysisk håndtering av kraften med en annen motpart. Dette er ofte et krav fra finansieringsinstitusjoner når de skal gi prosjektfinansiering til utbyggere av fornybarprosjekter. På samme vis ønsker industri å tiltrekke seg investorer og redusere risiko ved å ha sikret prisen på fremtidig kraftforbruk slik at det blir økt sannsynlighet for lønnsom drift.

• Finansiell krafthandel kan skje mellom to parter (bilateralt) eller på en regulert markedsplass. I Norden foregår det meste av den finansielle handelen på børsen Nasdaq.

• Topartskontrakter kan i stor grad skreddersys og krever ofte ikke tilgjengelige penger i reserve dersom prisene skulle gå opp i det fysiske markedet.