Landserie: USA er fortsatt mulighetenes land

– Da jeg begynte i Statkraft i 2015, visste ingen i USA hva Statkraft var, sier lederen for Statkraft i USA, Patrick Pfeiffer. Kanskje det ikke er så rart. Selv om Statkraft er Europas største leverandør av fornybar energi, hadde ikke selskapet noen aktiviteter i USA den gang. Og da selskapet etablerte seg i USA, var det heller ikke som produsent eller selger av fornybar energi.

– Det startet med kjøp og salg av klimakvoter, sier Pfeiffer. I likhet med det europeiske kvotesystemet ETS, gir en "carbon credit" i USA tillatelse til å slippe ut ett tonn CO₂.

– Vi fant ut at den beste måten å bli kjent med det amerikanske markedet på var å delta kommersielt i slik handel. For å lykkes trengte vi en dyp og grunnleggende forståelse av både amerikansk og canadisk politikk på området, og det har vi fått. På denne måten har vi kunnet bygge et solid fundament for Statkraft uten å måtte ta for mye risiko. Nå kjenner vi ganske godt markedene vi er i, vi har identifisert tilknyttede markeder, og vi er klare til å utvikle virksomheten videre.

Base på Vestkysten

Statkraft USA har hovedkontor i San Francisco på den amerikanske vestkysten. Det er ikke tilfeldig. Vestkysten har Silicon Valley, der hovedkvarteret til mange av verdens største teknologiselskaper ligger. California er også blant delstatene som har de klareste klimaambisjonene, og som har forpliktet seg til kraftig vekst i bruk av fornybar energi og kutt i klimagassutslipp.

– Vi konsentrerer oss om de amerikanske statene som har klimaambisjoner, og som ønsker mer fornybar energi i energimiksen, sier Pfeiffer.

California har planer om å øke andelen fornybar energi til 60 prosent innen 2030 og være 100 prosent karbonfritt innen 2045. New York, Oregon, Massachusetts og noen få andre delstater har lignende ambisjoner.

Ikke så forent?

USA er en føderasjon av 50 stater som ikke alltid går i samme retning. Dette preger både energipolitikken og klimapolitikken.

Det vakte stor internasjonal oppmerksomhet da president Donald Trump trakk USA ut av Parisavtalen i 2017, men det forhindret ikke 25 guvernører fra å signere avtalen på vegne av sine delstater. Selv om Trump virket mest opptatt av å gjenreise den amerikanske kullindustrien, fortsatte halvparten av landets delstater kampen for å sikre at USA møtte sine internasjonale klimaforpliktelser.

Etter at Joe Biden ble president i januar 2021, signerte USA på nytt Parisavtalen. På klimatoppmøtet COP26 i Glasgow i 2021 kunngjorde presidenten at landet vil kutte 50 til 52 prosent av sine utslipp innen 2030, sammenlignet med 2005.

Dette er gode nyheter, men presidentens ord og Kongressens vedtak er ikke det eneste som betyr noe. I USA er det vel så viktig hva de enkelte statene – og de store bedriftene – gjør for å nå klimamålene.

Vekst i fornybar energi

I en verden der alt etter hvert skal elektrifiseres for å nå klimamålene, er det ikke likegyldig hvor elektrisiteten kommer fra.

Ifølge US Energy Information Administration (EIA) kommer foreløpig bare om lag 20 prosent av elektrisiteten i USA fra fornybare kilder. Men selv om den fornybare andelen er relativt beskjeden så langt, har det vært sterk vekst de siste 20 årene, særlig innenfor vind- og solkraft.

Om lag en tredjedel av den fornybare energien kommer fra vannkraftverk, men produksjonen har ikke økt siden midten av 1970-tallet. Årsaken er at det har vært full stopp i utbygging av vannkraftverk som krever store naturinngrep, og som gir påvirkning av miljøet gjennom bygging av dammer. Derfor er det liten sjanse for at det bygges flere store magasinbaserte vannkraftverk i USA i årene som kommer, men elvekraftverk kan fremdeles være aktuelt.

Utviklingen av vind- og solkraft er til gjengjeld ventet å øke kraftig, både fordi USA som helhet har forpliktet seg til kraftige klimakutt, og fordi stadig flere selskaper ønsker å bli "grønne".

Grønn teknologi

– Noen av de selskapene vi handler klimakvoter og fornybarsertifikater med, er store industribedrifter som er pålagt å redusere sine utslipp, eller de er produsenter av fornybar energi som trenger langsiktige avtaler med energikunder for å sikre prosjektfinansiering, sier Pfeiffer.

– Her kan vi være et viktig bindeledd mellom produsentene og forbrukerne. Når de store teknologiselskapene ønsker å drive mer bærekraftig, trenger de garantier for at strømmen de kjøper, kommer fra fornybare kilder. Statkraft har klart å etablere seg som en pålitelig, verdidrevet og økonomisk solid selger av slike garantier. Selskapene vet at Statkraft er til å stole på, og det gir trygghet.

Patrick Pfeiffer mener Statkraft har posisjonert seg godt for videre vekst i det amerikanske markedet, ikke minst i den delen av det amerikanske næringslivet som driver internasjonalt.

– Vi har blant annet etablert et team som jobber for å sikre amerikanske teknologiselskaper fornybar energi når de skal etablere seg i andre land, spesielt i Europa. Statkraft har veldig gode forutsetninger for å levere fornybare energi til blant annet datasentre, sier han.

– Ikke bare har Statkraft fornybar energiproduksjon i mange land, vi har også muligheten til å kjøpe og selge strøm fra et stort antall produsenter over hele Europa.