Landserie: Sverige best i klimaklassen

Viktig vannkraft

Om lag 80 prosent av elektrisitetsproduksjonen i Sverige kommer i dag fra kjernekraft og vannkraft. Kjernekraft anses som en fossilfri, men ikke fornybar energikilde. Debatten om kjernekraft går høyt i Sverige, men energimyndighetene mener det er fullt mulig å nå nullutslippsmålet i 2045 med bruk av bare fornybare energikilder. For å nå målet anslår de at det må bygges ut om lag 100 TWh ny kraftproduksjon.

Vannkraft og bioenergi er Sveriges største fornybarkilder. Vannkraft brukes mest til strømproduksjon og bioenergi til oppvarming. 63 prosent av landet er dekket av skog, som er den viktigste kilden til bioenergi.

Produksjonen av vindkraft øker fra år til år i Sverige – i årene fra 2000 og 2020 steg den fra 0,5 TWh til 27,6 TWh. Bølgekraft og solkraft er også på fremgang i landet.

Mer enn 2000 vannkraftverk står for om lag halvparten av Sveriges elektrisitetsproduksjon. I et normalår produserer svenske vannkraftverk om lag 65 TWh elektrisitet.

– Vannkraften i Sverige har en over 100 år lang historie og har spilt en sentral rolle i industrialiseringen av landet. For klimatilpasningene vil vannkraft i fremtiden være en viktig faktor som reguleringskraft for fornybar energi. Imidlertid står hele vannkraftproduksjonen foran en utfordrende gjennomgang av konsesjonene de neste 20 årene. Det blir da viktig at myndighetene og produsentene er enige om hvordan prosessen og evalueringen av miljømessige og sosiale forhold skal gjennomføres, sier Norström.

Statlig påtrykk

I 1991 var Sverige et av de første landene i verden som introduserte en karbonavgift. Fremdeles er den svenske avgiften høyest i verden, likevel har bruttonasjonalproduktet vokst med 78 prosent i samme periode. Sverige trekkes derfor ofte frem som eksempel på at det er mulig å redusere klimagassutslipp og samtidig ha økonomisk vekst.

Sverige har også satset på kommunale klimatiltak, med statlig støtte til blant annet å bygge ut fjernvarmenett og installere varmepumper. Alle Sveriges 290 kommuner har en egen energirådgiver som innbyggerne kan henvende seg til.

Siden 2012 har Norge og Sverige hatt et felles støttesystem for fornybar kraftproduksjon, kalt el-sertifikatordningen. Kraftprodusenter som investerer i fornybar kraftproduksjon, kan motta el-sertifikater som kan selges videre i et marked. Etter 2021 vil ikke nye prosjekter i Norge få el-sertifikater, mens svenskene fortsetter frem til 2045.

Statkraft i Sverige

Statkraft er fjerde største produsent av elektrisk kraft i Sverige. Selskapet eier og driver 54 vannkraftverk, fire fjernvarmeverk og fire store vindkraftparker.

Statkraft Sverige AB og Statkraft Financial Energy er heleide datterselskaper i Statkraft-konsernet. Statkraft har om lag 200 ansatte i Sverige.

Statkraft Sverige AB drifter og vedlikeholder de 54 vannkraftverkene og er også involvert i planlegging og administrasjon av nedbørsfeltet.

Statkraft Financial Energy har lisens fra det svenske finanstilsynet til å handle med elektrisitet og utføre tjenester for kunder innen porteføljeforvaltning.

– Vi arbeider for å utvikle og optimalisere produksjonsapparatet vårt for å kunne dekke nye markedsbehov og være en viktig del av klimatilpasningen. Det vil være store muligheter for nye virksomheter til å vokse, der jeg ser elektrifisering av transportsystemet og markedstjenester som de som ligger nærmest i tid, men jeg tror også at vi kan vokse innenfor fjernvarme i Sverige, sier Statkrafts landsjef Jakob Norström.

Landside: Statkraft.se

Satser på hydrogen

Økt bruk av kjøretøyer med elektrifisert drift via batteri og brenselceller er identifisert av EU-kommisjonen som et viktig skritt for å oppnå en utslippsfri transportsektor.

Nordic Hydrogen Corridor (NHC) har som mål å etablere utslippsfrie transportløsninger med hydrogen og brenselcelledrift i Sverige. Statkraft har gått inn som partner i NHC og har sluttet seg til Everfuel, Hyundai, Toyota og Vätgas Sverige i det EU-finansierte initiativet for hydrogentransport i Sverige.

Et annet hydrogenprosjekt som Statkraft er involvert i, er Inlandsbanan mellom Kristinehamn i sør og Gällivare i nord. Statkraft, LKAB og Inlandsbanan AB gjennomførte i 2020 og 2021 et pilotprosjekt for å utrede mulighetene for hydrogendrevet godstrafikk på jernbanen.

Det kan bane vei for utslippsfri transport av tunggods gjennom halve Sverige – uten at det må settes opp kjøreledninger. Inlandsbanans godstrafikk trekkes i dag av dieseldrevne lokomotiver.

Nordic Hydrogen Corridor