Land
Landserie: Sol i sikte for Kroatia
Med sin solfylte middelhavskyst er Kroatia et av Europas raskest voksende markeder for solkraft. Ved å utnytte sitt fornybare energipotensial kan landet eliminere behovet for å importere strøm.
Arnaud Bellanger er Statkrafts landsjef i Frankrike. Han fungerer i tillegg som landsjef i Kroatia under oppbyggingen av selskapets virksomhet der.
Kroatia strekker seg langs det solrike Adriaterhavet og videre inn i Sentral-Europa mot Den pannoniske slette i nord og det fjellrike landskapet i De dinariske alpene i vest. Kroatias geografi har lagt grunnlaget for en rik historie innenfor fornybar energi.
Landets første vannkraftverk, Jaruga, ble åpnet i 1895. Samme år var den kroatiske byen Šibenik den første i verden til å bli opplyst av elektrisk belysning med vekselstrøm. Og den kroatiskfødte Nikola Tesla sto på samme tid bak vekselstrømsteknologien i det som av mange blir regnet som verdens første vannkraftverk i større skala, bygd ved Niagarafossen i USA.
Som EU-medlem har Kroatia vedtatt en nasjonal energi- og klimaplan (NECP) med ambisjoner om å øke produksjonsandelen av elektrisitet fra fornybare kilder fra 28 prosent til over 36 prosent innen 2030.
Vannkraft er den klart største fornybare energikilden, men ettersom kapasiteten er fullt utnyttet, er solkraft blitt myndighetenes største satsingsområde for årene fremover.
Kroatia sikter mot en solkraftkapasitet på 0,77 GW innen 2030, samt en dobling av vindkraftproduksjonen til 1,99 GW. Parallelt skal landets kullkraftverk avvikles innen 2033.
Utviklingen av sol- og vindprosjekter er imidlertid hemmet av en tidkrevende prosess med å innhente tillatelser fra myndighetene, sier Statkrafts landsjef i Kroatia, Arnaud Bellanger.
– For solkraftprosjekter tar prosessen i gjennomsnitt 45 måneder, og for vindprosjekter kan det ta opptil ti år. Det er lenger behandlingstid enn i noe annet EU-land, sier han.
Mens kystområdene i Kroatia er best egnet for solkraft, er det gode muligheter for vindkraft på sletteområdene og i fjellene lenger inn i landet. Landet sikter mot å doble produksjonen av vindkraft til nær 2 GW innen 2030.
Store muligheter
I 2022 ble 23,5 prosent av Kroatias strømforbruk dekket gjennom kraftimport fra utlandet til priser som var skyhøye på grunn av energikrisen i Europa, ifølge den uavhengige kroatiske nettsystemoperatøren HOPS.
Kroatia eier 50 prosent av kjernekraftverket Krško i Slovenia, men strømleveransene derfra teller ikke som energiimport på grunn av Kroatias eierandel. Landet har ikke atomkraftverk på egen jord.
Det meste av strømmen ble importert i sommermånedene. Siktemålet er nå at bedre utnyttelse av solressurser, særlig ved kysten langs Adriaterhavet, skal gjøre Kroatia uavhengig av kraftimport.
– I oktober 2021 publiserte kroatiske myndigheter nye regler for fornybare prosjekter, men siden disse fortsatt ikke har tredd i kraft, er markedet i limbo. En vesentlig endring er at myndighetene ønsker å konsentrere markedet rundt større aktører av prosjektutviklere som må betale et depositum på 7.000 euro per installert MW, sier Bellanger.
I 2020 kjøpte Statkraft det britiske solcelleselskapet Solarcentury, som allerede hadde startet aktiviteter i Kroatia. I juli 2021 åpnet Statkraft sitt eget kontor i hovedstaden Zagreb.
– Vi har startet i det små, fordi vi ønsker å teste markedet. For tiden jobber tre personer ved Statkrafts kontor i Kroatia, men vi planlegger å ansette ytterligere to i løpet av 2023. Vi ønsker å demonstrere Statkrafts evne til å utvikle lønnsomme fornybarprosjekter, derfor har vi nå ansatt prosjektutviklere som tar kontakt med kommuner og grunneiere for å finne egnede områder, sier Bellanger.
Statkrafts ambisjoner er å sette i gang minst 50 MW med vind- og solkraftanlegg per år, og det er mer enn 10 prosent av alle prosjekter som årlig kobles til det kroatiske strømnettet.
– Dette betyr at vi utvikler hundrevis av MW, for det meste solenergi. Vi ser også på et stort vindprosjekt i Sør-Kroatia, så vi går videre med begge fornybarteknologiene, sier han.
Kulturell dimensjon
I Statkraft arbeider til sammen 15-20 personer med satsingen i Kroatia, medregnet prosjektutviklerne i Zagreb.
– Vi trekker veksler på ressurser vi allerede har i Albania, Italia og Frankrike, og teamet i Kroatia har besøkt Nederland og Spania for å dele med teamene der, sier Bellanger.
"Compliance" er et nøkkelord for Statkrafts investeringer i Kroatia. Landet anses å ha middels til høy risiko for brudd på etterlevelse av etiske retningslinjer som Statkraft setter for sine virksomheter.
– Det er viktig å lære å tilpasse seg nye kulturer når man går inn i nye markeder. På grunn av den gjeldende mangelen på lover eller spesifikke regler innenfor visse emner og områder i Kroatia, er det nyttig for vårt team i landet å få støtte og veiledning i compliance-spørsmål. Lederen for enheten Compliance Continental Europe i Statkraft, Paula Pereira, besøker teamet i Zagreb hvert kvartal for å diskutere ulike dilemmaer vi står overfor eller kan stå overfor i gitte situasjoner, sier Arnaud Bellanger.
Fakta om Kroatia
-
Befolkning: 3,8 millioner
-
Hovedstad: Zagreb
-
Regjeringsform: Republikk
-
President: Zoran Milanović
-
Statsminister: Andrej Plenković
-
Språk: Kroatisk